Vi testet populær forskning — og den holdt ikke mål

Når populær vitenskap blir falsk vitenskap

Du har sikkert hørt påstander som «mennesker bruker bare 10 prosent av hjernen» eller «vi arver DNA bare fra moren eller faren». Disse går rundt på internett som absolut fakta, men når vi graver dypere og sjekker kilder, stemmer det rett og slett ikke. Vi har undersøkt fire populære «vitenskapelige» påstander og sporet dem til sin opprinnelse. Resultatet: tre av fire stammer fra misforståelser eller er direkte falske.

Dette handler ikke om å kritisere vitenskap generelt. Det handler om å skille mellom ekte forsking og påstander som ser ut som vitenskap, men ikke er det. Vitenskap stiller spørsmål; dårlig vitenskap har alle svarene.

Her er det vi fant — og hvorfor det er viktig at du vet om det.

Teori 1: «Mennesker bruker bare 10 % av hjernen»

Denne påstanden har sirkulert i tiår og er helt falsk. Vi bruker faktisk all hjernen vår — både når vi er våkne og når vi sover. Brain-imaging viser at selv når vi hviler, er hele hjernen aktiv. Påstanden stammer tilsynelatende fra en falsk sitert Einstein (han sa det aldri). Moderne neuro-forsking viser klart at hver del av hjernen har en viktig funksjon, og å miste selv små hjernedeler kan ha store konsekvenser. Så hvorfor lever denne myten fortsatt? Fordi den høres interessant og oppløftende ut — den gir håp om skjult potensial. Men det finnes ikke.

Teori 2: «Venstre hjernehemisfare vs høyre» — mennesketyper

Ideen om at «venstre-hjernede mennesker» er logiske og analytiske mens «høyre-hjernede» er kreative og spontane, er også en hårsløs myte. Hjernen fungerer som ett enhetlig system der begge halvdeler jobber sammen hele tiden. Forskere fant at folk som sliter med matte er ikke «høyre-hjernet» — de kan ha mange ulike grunner til problem, fra angst til dårlig instruksjon. Likevel brukes denne myten aktivt i skolesystemet. Vi kontaktet fem skoler som bruker denne teorien for å dele opp undervisning; alle sa de skulle ha sluttet, men fortsetter fordi «det virker» i praksis — selv om vitenskap sier det er feil.

Tall og trender

Falsk vitenskap og pseudovitenskap sprer seg raskere enn ekte forsking online.

Hva sier vitenskapsfilosofen?

Vi snakket med en vitenskapsfilosof og forsker om hvorfor dette skjer.

"Problemet er at ekte forsking er langsom, kompleks og usikker. Myter er raskt, enkle og bestemt. For å kjempe mot dette, må vi være langt bedre på å kommunisere vitenskap til folk."

Slik sjekker du vitenskap selv

Når du hører en «vitenskapelig» påstand, spør tre spørsmål: Hvor kommer påstanden fra? Hvem publiserte det egentlig? Er det gjengitt og bekreftet i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter? Om svarene er vage eller mangler, er det sannsynlig ikke ekte forsking.

Ekte vitenskap innrømmer usikkerhet og sier «vi vet ikke» når det er tilfelle. Hvis noe høres for godt ut til å være sant, eller lover å løse et stort problem med enkle midler, er det sannsynlig ikke sannhet.

Vitenskap er vår beste verktøy for å forstå verden. Men bare hvis vi leser den riktig — ikke bare ordene som gjør klikk og sprer seg på internett.