Fremtidens jobber i Norge mot 2035

Det norske arbeidsmarkedet mot 2035

Ingen vet hvordan arbeidsmarkedet ser ut i 2035. Det som finnes, er framskrivninger: modellberegninger som viser hva som skjer dersom dagens utviklingstrekk fortsetter. Denne artikkelen gjengir hva de mest sentrale norske framskrivningene sier, og hvem som står bak dem.

Hovedkilden er Navs omverdensanalyse 2025–2035, som samler SSBs, OECDs og egne anslag. Tre krefter går igjen: aldring, teknologisk endring og omstillingen bort fra petroleum.

Et forbehold hører med gjennom hele artikkelen. Nav skriver selv at effekten av kunstig intelligens på samlet sysselsetting er usikker, og at forskningen er uenig om hvor stor produktivitetsgevinsten blir: OECD anslår at KI årlig vil øke arbeidsproduktiviteten med 0,4–0,9 prosentpoeng, mens nobelprisvinner Daron Acemoglu anslår mindre enn 1 prosent kumulativ vekst over ti år. Spennet mellom de to er selve poenget — dette er anslag, ikke fasit.

Der etterspørselen ventes å øke

Aldringen er den sikreste enkeltfaktoren, fordi de som er 67 år i 2035 allerede er født. Nav legger til grunn SSBs hovedalternativ og anslår at antallet personer på 67 år og over øker med 24 prosent fram mot 2035 — om lag 225 000 flere. Fire av fem ekstra innbyggere fram mot 2035 kommer i denne aldersgruppen.

Det slår rett inn i helsesektoren. Nav gjengir SSB-anslag om en underdekning på 30 000 sykepleiere og 24 000 helsefagarbeidere i 2040, og skriver at mangelen på helsepersonell ventes å bli den største av alle yrkesgrupper. Finansdepartementet anslår at det innen 2060 vil være behov for 180 000 flere sysselsatte innen helse og omsorg.

På teknologisiden peker World Economic Forums Future of Jobs Report 2025, som Nav gjengir, på at etterspørselen ventes å øke mest prosentvis for spesialister innen kunstig intelligens, stordata, finansteknologi og programvareutvikling. Men Nav understreker en nyanse som ofte forsvinner: den største veksten i antall jobber ventes i mer tradisjonelle yrker — bygg og anlegg, transport, helse og omsorg og utdanning.

• Sykepleiere og helsefagarbeidere: de to yrkene med størst anslått underdekning i 2040
• Bygg og anlegg, transport og utdanning: størst vekst målt i antall jobber
• Spesialister innen KI, stordata og programvareutvikling: størst prosentvis vekst i etterspørsel
• Ingeniører og operatører: økt etterspørsel som følge av det grønne skiftet
• Cybersikkerhet og digital kompetanse generelt: blant ferdighetene virksomhetene i WEF-undersøkelsen venter at etterspørselen øker mest for

Hvor stor er automatiseringsrisikoen egentlig?

Her er tallene lavere enn de brede overskriftene antyder. Nav gjengir OECD-forskning som anslår at 28 prosent av jobbene i OECD-landene har høy sannsynlighet for å bli berørt av automatisering, mens andelen i Norge er 21 prosent. «Berørt» betyr at en ikke ubetydelig andel av dagens oppgaver er vurdert som automatiserbare — ikke at stillingen forsvinner.

Norge kommer godt ut av sammenligningen. OECD anslår at 9 prosent av de sysselsatte i OECD-landene har jobber der minst 25 prosent av oppgavene kan automatiseres innen 5–20 år; for Norge er anslaget under 6 prosent. Nav forklarer det med at mye automatiseringsutsatt arbeid allerede er automatisert eller flyttet ut av landet, og med en sammenpresset lønnsstruktur.

Nav påpeker også at oppgaver ikke er det samme som årsverk: en skole der 15 prosent av lærernes oppgaver automatiseres, kan ikke si opp 15 av 100 lærere — det trengs fortsatt like mange lærere i klasserommene.

De yrkene der antallet jobber faktisk ventes å falle mest, er ifølge Nav og WEF-undersøkelsen serviceyrker med lave kompetansekrav som allerede i stor grad er automatisert i Norge: administrative assistenter, betjening innen post og bank, dataregistrering, kassapersonell og billettselgere. Transportyrker står derimot på vekstsiden i disse framskrivningene.

Det grønne skiftet: hva som er anslag, og hva som allerede har gått galt

Havvind er det tydeligste enkeltområdet. Regjeringen har ambisjon om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040, og Nasjonalt kompetansesenter for havvind har anslått arbeidskraftbehovet dersom det målet nås: behovet øker de nærmeste årene og stabiliserer seg på rundt 11 000 årsverk i året fra 2031, hvorav 65 prosent operatører og teknikere og 18 prosent ingeniører. For én flytende havvindpark på 1,5 GW anslås 22 000 årsverk over parkens levetid på 41 år. Alt dette er gjengitt i Navs omverdensanalyse, og forutsetter at utbyggingen faktisk skjer.

Motsatt vei går petroleum. Nav viser til SSB-forskere som anslår at sysselsettingen i oljenæringen vil være halvert i 2035 sammenlignet med 2022-nivå. I et scenario med politisk styrt nedskalering anslås en nedgang på 60 prosent fram mot 2035.

Batteriindustrien er verdt å bruke som korrektiv. Den ble i mange framstillinger regnet som en sikker vekstnæring i Norge. Morrow Batteries, som åpnet battericellefabrikk i Arendal i 2024, gikk konkurs i mai 2026. FREYR, som planla battericellefabrikk i Mo i Rana, skiftet navn til T1 Energy i 2025 og flyttet tyngdepunktet til solkraftproduksjon i USA. Anslag om nye arbeidsplasser i en næring er ikke det samme som arbeidsplasser.

Karbonfangst og -lagring har derimot kommet i drift: Langskip er den norske satsingen på fangst, transport og lagring av CO₂, med Northern Lights som lagerdel.

Hva følger av dette?

Det mest robuste rådet er også det kjedeligste: den delen av framskrivningene som er sikrest, er demografien. At det blir vesentlig flere eldre og dermed større behov for helse- og omsorgspersonell, følger av folk som allerede er født. Anslagene for teknologiskifter og for hvor mange arbeidsplasser en ny næring gir, er langt mer usikre.

Fagbrev er verdt å nevne særskilt. Nav peker på mangel på faglært arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og håndverk, og på at havvindutbygging i hovedsak vil trenge operatører og teknikere, ikke bare ingeniører.

For etter- og videreutdanning finnes det offentlige ordninger. Kompetansepluss, som gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne i arbeid, forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse — ikke av Nav, slik det ofte oppgis.

Nav skriver selv at nettoeffekten av tidligere store teknologiskifter på antall arbeidsplasser har vært positiv, men at de som mister jobben ofte sitter igjen med kompetanse som ikke lenger etterspørres. Det er derfor omstillingsevne, ikke et bestemt yrkesvalg, som er den sikreste investeringen framskrivningene faktisk gir grunnlag for å anbefale.