Fremtidens jobber i Norge mot 2035

Hva er den beste jobben i Norge?

Det finnes ingen offisiell rangering av «den beste jobben» i Norge. Svaret avhenger av hva som måles: lønn, hvor lett det er å få jobb, hvor stort behovet blir framover, eller hvordan folk trives. Offentlig statistikk kan svare ganske presist på de tre første spørsmålene, og delvis på det fjerde.

Målt i lønn topper handels- og skipsmeglere SSBs liste over gjennomsnittlig månedslønn i november 2025 med 172 630 kroner, foran ledere av olje- og gassutvinning (132 900 kroner) og ledere av forsikring og finansvirksomhet (126 920 kroner), ifølge SSBs oversikt over yrkene med høyest lønn. Måles medianen i stedet for gjennomsnittet, ligger flygeledere øverst med 121 910 kroner, viser SSBs statistikkbanktabell 11418. Medianlønnen for alle jobber var 55 800 kroner (SSB).

Målt i jobbmuligheter i dag peker helse og fagbrevyrker seg ut. Navs bedriftsundersøkelse 2026 anslår at virksomhetene mangler 34 000 personer, og at mangelen er størst for helsefagarbeidere (3 650), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350). I september 2026 var bruttoledigheten lavest innen akademiske yrker og innen helse, pleie og omsorg, med henholdsvis 1,0 og 1,1 prosent av arbeidsstyrken (Nav).

Målt i framtidig behov peker de offisielle framskrivningene samme vei. SSBs framskriving av tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft mot 2050, publisert i desember 2024, viser at etterspørselen vil være høyere enn tilbudet for videregående fagutdanning innen industri, bygg og anlegg og håndverk, for helsefagarbeidere og for sykepleiere, mens tilbudet vokser raskere enn etterspørselen for flere utdanninger på bachelor- og masternivå. Regjeringens Helsepersonellplan 2040 viser til SSB-framskrivninger om at det vil mangle 42 400 helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene i 2040 dersom utviklingen fortsetter som i dag.

De tre målene peker i ulike retninger. De best betalte yrkene er stort sett ledere og små spesialistgrupper, mens de største mangelyrkene ligger under gjennomsnittslønnen: sykepleiere hadde 58 290 kroner og helsefagarbeidere 50 580 kroner i gjennomsnittlig månedslønn i november 2025, mot 62 070 kroner for alle jobber (SSB). Hvilken jobb som er best, avhenger derfor av hva den enkelte legger mest vekt på.

Resten av artikkelen går gjennom hva framskrivningene sier om arbeidsmarkedet mot 2035, og deretter lønn, mangel på arbeidskraft, IKT-yrkene og trivsel hver for seg. Hovedkilden for perspektivet mot 2035 er Navs omverdensanalyse 2025–2035, som samler SSBs, OECDs og egne anslag. Tre krefter går igjen: aldring, teknologisk endring og omstillingen bort fra petroleum. Det er modellberegninger av hva som skjer dersom dagens utviklingstrekk fortsetter, ikke fasit.

Der etterspørselen ventes å øke

Aldringen er den sikreste enkeltfaktoren, fordi de som er 67 år i 2035 allerede er født. Nav legger til grunn SSBs hovedalternativ og anslår at antallet personer på 67 år og over øker med 24 prosent fram mot 2035 – om lag 225 000 flere. Fire av fem ekstra innbyggere fram mot 2035 kommer i denne aldersgruppen. I 2025 er det 3,6 personer i yrkesaktiv alder (20–66 år) per person på 67 år og over; i 2035 ventes tallet å ha falt til 3,0, ifølge Navs kapittel om arbeidsmarkedet.

Det slår rett inn i helsesektoren. Nav gjengir SSB-anslag om en underdekning på 30 000 sykepleiere og 24 000 helsefagarbeidere i 2040, og skriver at helseyrker dominerer listen over enkeltyrker med størst mangel på arbeidskraft. Regjeringens Helsepersonellplan 2040, lagt fram 12. juni 2026 som Meld. St. 11 (2025–2026), bruker en annen avgrensning: tallet 42 400 gjelder helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene samlet. Planen har over 150 tiltak og skal behandles i Stortinget høsten 2026. Ifølge regjeringens perspektivmelding fra 2024 vil det innen 2060 være behov for over 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren (Sykepleien/NTB).

SSBs rapport fra desember 2024 tallfester også ubalansene. Underskuddet av personer med helse- og omsorgsfag, en utdanningsgruppe som blant annet omfatter helsefagarbeidere, er anslått til 37 000 personer i 2040. For videregående fagutdanning innen elektro, maskin, bygg og anlegg og håndverk overstiger etterspørselen tilbudet med 1,8 prosentpoeng av arbeidsstyrken i 2050 (SSB, Rapporter 2024/48). SSB understreker at forskjellen mellom tilbud og etterspørsel ikke er en prognose for ledighet eller mangel, blant annet fordi lønningene kan endre seg og virksomhetene kan bruke annen kompetanse.

På teknologisiden peker World Economic Forums Future of Jobs Report 2025, som Nav gjengir, på at etterspørselen ventes å øke mest prosentvis for spesialister innen kunstig intelligens, stordata, finansteknologi og programvareutvikling. Men Nav understreker en nyanse som ofte forsvinner: den største veksten i antall jobber ventes i mer tradisjonelle yrker – bygg og anlegg, transport, helse og omsorg og utdanning.

• Sykepleiere og helsefagarbeidere: anslått underdekning på 30 000 og 24 000 i 2040 (SSB, gjengitt av Nav)
• Videregående fagutdanning innen industri, bygg og anlegg og håndverk: etterspørselen ventes å overstige tilbudet (SSB)
• Bygg og anlegg, transport og utdanning: størst vekst målt i antall jobber (WEF, gjengitt av Nav)
• Spesialister innen KI, stordata og programvareutvikling: størst prosentvis vekst i etterspørsel (WEF, gjengitt av Nav)
• Ingeniører og operatører: økt etterspørsel som følge av det grønne skiftet (WEF, gjengitt av Nav)
• Cybersikkerhet og digital kompetanse generelt: blant ferdighetene virksomhetene i WEF-undersøkelsen venter at etterspørselen øker mest for

Hvor stor er automatiseringsrisikoen egentlig?

Her er tallene lavere enn de brede overskriftene antyder. Nav gjengir OECD-forskning som anslår at 28 prosent av jobbene i OECD-landene har høy sannsynlighet for å bli berørt av automatisering, mens andelen i Norge er 21 prosent. «Berørt» betyr at en ikke ubetydelig andel av dagens oppgaver er vurdert som automatiserbare – ikke at stillingen forsvinner.

Norge kommer godt ut av sammenligningen. OECD anslår at 9 prosent av de sysselsatte i OECD-landene har jobber der minst 25 prosent av oppgavene kan automatiseres innen 5–20 år; for Norge er anslaget under 6 prosent. Nav forklarer det med at mye automatiseringsutsatt arbeid allerede er automatisert eller flyttet ut av landet, og med en sammenpresset lønnsstruktur.

Hvor stor gevinsten fra kunstig intelligens blir, er omstridt. Nav gjengir at OECD-forskere anslår at KI årlig vil øke arbeidsproduktiviteten med 0,4–0,9 prosentpoeng, mens nobelprisvinner Daron Acemoglu anslår en kumulativ økning på mindre enn 1 prosent de neste ti årene. Nav skriver selv at effekten på samlet sysselsetting er usikker, men mest sannsynlig positiv.

Nav påpeker også at oppgaver ikke er det samme som årsverk: en skole der 15 prosent av lærernes oppgaver automatiseres, kan ikke si opp 15 av 100 lærere – det trengs fortsatt like mange lærere i klasserommene.

De yrkene der antallet jobber faktisk ventes å falle mest, er ifølge Nav og WEF-undersøkelsen serviceyrker med lave kompetansekrav som allerede i stor grad er automatisert i Norge: administrative assistenter, betjening innen post og bank, dataregistrering, kassapersonell og billettselgere. Transportyrker står derimot på vekstsiden i disse framskrivningene.

Teknologien er allerede i bred bruk. I Navs bedriftsundersøkelse 2026 oppga 53 prosent av virksomhetene at de bruker KI til én eller flere arbeidsoppgaver, og andelen var 90 prosent i informasjon og kommunikasjon. Den vanligste bruken var bearbeiding og analyse av tekst.

Kompetansebehovsutvalgets temarapport fra desember 2025 peker på at det ofte går lang tid fra en teknologi er tilgjengelig til sysselsettingen i berørte næringer endres, men at endringen da kan komme raskt – slik det skjedde da post- og banktjenester ble digitalisert i stort omfang på 1990- og 2000-tallet. Utvalget beskriver utviklingen i Norge de siste 20 årene som kompetanseskjev: andelen høykompetansejobber har fortsatt å øke, mens det ikke er blitt flere lavkompetansejobber.

Det grønne skiftet: hva som er anslag, og hva som allerede har gått galt

Havvind er det tydeligste enkeltområdet. Regjeringen har ambisjon om å tildele områder for 30 GW havvind innen 2040, og Nasjonalt kompetansesenter for havvind har anslått arbeidskraftbehovet dersom det målet nås: behovet øker de nærmeste årene og stabiliserer seg på rundt 11 000 årsverk i året fra 2031, hvorav 65 prosent operatører og teknikere og 18 prosent ingeniører. For én flytende havvindpark på 1,5 GW anslås 22 000 årsverk over parkens levetid på 41 år. Alt dette er gjengitt i Navs omverdensanalyse, og forutsetter at utbyggingen faktisk skjer.

Motsatt vei går petroleum. Nav viser til SSB-forskere som anslår at sysselsettingen i oljenæringen vil være halvert i 2035 sammenlignet med 2022-nivå. I et scenario med politisk styrt nedskalering anslås en nedgang på 60 prosent fram mot 2035. I referansebanen i SSBs rapport fra desember 2024 faller sysselsettingen i olje- og gassproduksjon med om lag 40 prosent fra 2026 til 2035.

Batteriindustrien er verdt å bruke som korrektiv. Den ble i mange framstillinger regnet som en sikker vekstnæring i Norge. Morrow Batteries åpnet sin første battericellefabrikk utenfor Arendal i august 2024 (WSP), men styret begjærte oppbud 6. mai 2026, og de rundt 210 ansatte ble informert i et allmøte samme dag (NRK). FREYR vedtok i 2022 å bygge battericellefabrikken Giga Arctic i Mo i Rana (electrive), men skiftet navn til T1 Energy i februar 2025 og flyttet tyngdepunktet til solcelleproduksjon i USA. I august 2026 godkjente et utvalg i Rana kommune at deler av Giga Arctic-anlegget omreguleres til industri eller datasenter, ifølge T1 Energy. Anslag om nye arbeidsplasser i en næring er ikke det samme som arbeidsplasser.

Karbonfangst og -lagring har derimot kommet i drift. Langskip, den norske satsingen på fangst, transport og lagring av CO₂, ble satt i drift 17. juni 2025, og 29. oktober 2025 bekreftet Energidepartementet at Northern Lights-anleggene var ferdigstilt og i driftsfase.

Hva følger av dette?

Det mest robuste rådet er også det kjedeligste: den delen av framskrivningene som er sikrest, er demografien. At det blir vesentlig flere eldre og dermed større behov for helse- og omsorgspersonell, følger av folk som allerede er født. Anslagene for teknologiskifter og for hvor mange arbeidsplasser en ny næring gir, er langt mer usikre.

Fagbrev er verdt å nevne særskilt. Nav peker på mangel på faglært arbeidskraft innen industri, bygg og anlegg og håndverk, og på at havvindutbygging i hovedsak vil trenge operatører og teknikere, ikke bare ingeniører.

For etter- og videreutdanning finnes det offentlige ordninger. Kompetansepluss gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere og deltakere i frivillige organisasjoner, og varianten Kompetansepluss fagopplæring skal forberede ufaglærte voksne arbeidstakere på å ta fagbrev som praksiskandidat. Ordningen forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, ikke av Nav.

Nav viser til forskning som tyder på at nettoeffekten av store teknologiske endringer på antall arbeidsplasser hittil har vært positiv, men skriver at en del av dem som mister jobben som følge av automatisering, trolig vil ha kompetanse som ikke lenger etterspørres (Nav). Det er derfor omstillingsevne, ikke et bestemt yrkesvalg, som er den sikreste investeringen framskrivningene gir grunnlag for å anbefale.

Lønn: hvilke yrker betaler best?

SSBs lønnsstatistikk, publisert 5. februar 2026, gjelder november 2025 og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men ikke overtid. Gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent var 62 070 kroner, 4,5 prosent mer enn året før (SSB). Fordi noen svært høye lønninger trekker snittet opp, har 63 prosent av jobbene lavere lønn enn gjennomsnittet (SSB).

Toppen av lønnslisten består av ledere og små spesialistgrupper. Handels- og skipsmeglere, som ligger øverst, talte bare 770 jobber. Den største yrkesgruppen blant de 25 best betalte som ikke er en ledergruppe, er legespesialister, med 19 780 jobber og 109 950 kroner i snitt. Flygere (115 630 kroner) og flygeledere (112 510 kroner) er også blant de ti best betalte yrkene (SSB).

Gjennomsnittet kan gi et skjevt bilde for små grupper med store bonuser. Medianen for handels- og skipsmeglere var 105 000 kroner, mens flygeledere hadde den høyeste medianlønnen av alle yrkene i statistikken (SSBs tabell 11418). Hvor man jobber, betyr også mye: statsforvaltningen hadde 66 530 kroner i gjennomsnittlig månedslønn, mot 55 080 kroner i kommuneforvaltningen (SSB).

Mangel på arbeidskraft gir ikke automatisk høy lønnsvekst. Helse- og sosialtjenester, næringen med flest jobber, hadde lavest vekst i månedslønnen, 3,4 prosent, til 56 340 kroner. SSB skriver at dette til dels kan forklares med mange ledige stillinger og at næringen ansetter mange unge. Sykepleiere (2,8 prosent) og helsefagarbeidere (3,1 prosent) var blant yrkene med lavest lønnsvekst (SSB).

For den som skal velge utdanning, sier startlønnen mer enn toppen av listen. Nyutdannede med mastergrad i medisin hadde 73 430 kroner i gjennomsnittlig månedslønn i 2025, nyutdannede med bachelor i elektro 58 650 kroner og med bachelor i sykepleie 53 460 kroner. Flere yrkesfag gir høyere startlønn enn en del bachelorgrader: elektrofag ga 54 250 kroner og bygg og anlegg 53 720 kroner, mens pleie- og omsorgsfag, der mange er helsefagarbeidere, lå på 47 310 kroner (SSB).

Hvor det mangler folk i 2026

Navs bedriftsundersøkelse 2026, publisert 20. mai 2026, bygger på svar fra 13 119 offentlige og private virksomheter, samlet inn fra slutten av januar til midten av mars. Helse, pleie og omsorg mangler 9 200 personer – 1 700 færre enn året før, men fortsatt klart flest av alle yrkesgrupper.

Industriarbeid har nest størst mangel, med 5 750 personer; her er det særlig anleggsmaskin- og industrimekanikere, energimontører og sveisere virksomhetene ikke får tak i. Bygg og anlegg mangler 4 750 personer, flest tømrere og snekkere (1 150), elektrikere (1 110) og andre håndverkere (950). Nav påpeker at dette er typiske fagbrevyrker. Målt i antall personer er mangelen størst i Vestland (6 300), Rogaland (3 750) og Nordland (2 950).

Andelen virksomheter som har forsøkt å rekruttere uten å lykkes de siste tre månedene, var 18 prosent, 3 prosentpoeng lavere enn året før. Nav beskriver mangelen som relativt stabil og fortsatt på et høyt nivå.

Etterspørselen holder seg også i de løpende tallene. I september 2026 ble det lyst ut 44 500 stillinger på arbeidsplassen.no, flest innen helse, pleie og omsorg (10 000), fulgt av butikk- og salgsarbeid (5 100). Andelen helt ledige var 2,0 prosent av arbeidsstyrken, og bruttoledigheten var høyest innen reiseliv og transport, med 3,5 prosent (Nav).

Veien inn i de største mangelyrkene går i stor grad gjennom fagbrev. Helsefagarbeider tas med to år på skole og to år i bedrift, og tittelen krever autorisasjon fra Helsedirektoratet (utdanning.no). Elektrikerutdanningen består av to år på skole og 2,5 år i bedrift, og tilsynsmyndighetene krever fagbrev for å jobbe selvstendig (utdanning.no). Sykepleiere må fullføre en bachelorgrad og søke autorisasjon gjennom Helsedirektoratet (utdanning.no).

IKT og ingeniørfag: stor etterspørsel, men ikke uten forbehold

Om teknologiyrkene spriker kildene. SSB-framskrivingen viser høyere vekst i tilbud enn i etterspørsel for høyere utdanning innen realfag og teknologi. Nav skriver at dette resultatet er usikkert, og viser til at drøyt fire av fem statlige virksomheter i 2024 meldte at de hadde hatt utfordringer med å rekruttere IKT-kompetanse (Nav).

Kompetansebehovsutvalget skriver i sin temarapport fra desember 2025 at ledigheten i IKT-yrkene er lav og at sysselsettingen har vokst betydelig over tid, og at en høy andel statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner har problemer med å rekruttere IKT-spesialister. Samtidig møter noen nyutdannede IKT-spesialister utfordringer i overgangen til arbeidslivet, og søkertallene til IKT-utdanningene har snudd etter lang tids vekst. Utvalget venter at alle som jobber med IKT-utvikling vil bli påvirket av KI, men skriver at det ikke trenger å bety at behovet for IKT-spesialister avtar.

De ferskeste ledighetstallene trekker i motsatt retning. Ledigheten innen ingeniør- og IKT-fag har økt mer enn i noen annen yrkesgruppe det siste året, men fra et lavt nivå, og noe av økningen kommer fra petroleumsnæringen (Nav). Lønnsmessig ligger feltet høyt: ledere av IKT-enheter hadde 107 770 kroner i gjennomsnittlig månedslønn i november 2025 (SSB), og driftsteknikere innen IKT hadde 5,2 prosent lønnsvekst, blant de ti høyeste for yrker med over 15 000 jobber (SSB).

Trivsel og arbeidsmiljø: det lønnslistene ikke viser

For mange handler en god jobb like mye om arbeidsmiljø som om lønn. STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024, som blant annet bygger på SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø, viser at om lag 83 prosent av de sysselsatte i 2022 var ganske eller svært fornøyde med jobben, 76 prosent var ganske eller veldig ofte motivert, og 73 prosent følte høy tilhørighet til virksomheten. Norske arbeidstakere ligger høyt på jobbtilfredshet sammenlignet med resten av Europa, og i næringene og yrkene som skårer best, er andelen med høy jobbtilfredshet nær ni av ti.

Faktaboka trekker fram interessante arbeidsoppgaver, gode relasjoner til kolleger og ledere, god lønn, selvbestemmelse og muligheter for personlig utvikling som faktorer som bidrar til jobbtilfredshet.

Flere av yrkene med størst mangel på arbeidskraft skårer svakere på sentrale arbeidsmiljøindikatorer. Andelen som opplever høye krav og lav kontroll i jobben, varierer fra 2,4 til 41 prosent mellom yrker, og er høyest blant servitører, sykepleiere, pleiemedarbeidere, leger og helsefagarbeidere. Sykefraværet er også høyt i helse- og omsorgsyrker som helsefagarbeider, sykepleier, vernepleier og barnehagelærer (STAMI). 24 prosent av sykepleiere og helsefagarbeidere rapporterer om arbeidsrelaterte søvnplager (STAMIs faktaark).

Arbeidstiden er en annen forskjell. I 2025 jobbet 25 prosent av alle sysselsatte deltid, men blant helsefagarbeidere var andelen 52 prosent (SSB). På de fleste arbeidsplassene jobber helsefagarbeidere turnus, med dag-, kvelds-, natt- og helgevakter (utdanning.no). Regjeringen anslår i Helsepersonellplan 2040 at en økning i stillingsprosenten på 10 prosent kan gi opptil 22 000 flere årsverk – det høyeste av effektanslagene regjeringen har tallfestet for de enkelte tiltakene.