Gangar, halling og springar: norske folkedanser

Norsk bygdedans – en levende arv

Norsk folkedans er ikke en museumskultur, men en levende praksis som utøves av tusenvis av nordmenn i alle aldre – på kappleiker, stevner, skoler og i kultursaler over hele landet. De tradisjonelle bygdedansene – gangar, halling og springar – er de eldste og mest norsk-særegne dansene vi har, og de kjennetegnes av direkte forankring i den norske musikktradisjonen med hardingfele og vanlig fele.

I denne guiden ser vi nærmere på de tre viktigste bygdedansene, hva som kjennetegner dem rytmisk og bevegelsesmessig, og hvordan du kan komme i gang med å lære dem. Vi ser også på gamaldansen – vals, reinlender og mazurka – som kom inn i norsk tradisjon på 1800-tallet og nå er en integrert del av folkedansmiljøet.

Gangaren – prosesjonsdansen

Gangaren er en parstans i 2/4-takt og er den roligste av de tre bygdedansene. Navnet antyder opprinnelsen – gangaren er en gangedans, en dans der paret beveger seg fremover i et prosesjonsaktig mønster. Dansen brukes tradisjonelt som åpningsdans ved brylluper og stevner, der brureparet eller æresdansen leder an.

Teknisk sett er gangaren tilgjengelig for nybegynnere – grunnsteget består av en kombinasjon av skritt og vektoverføringer som følger 2/4-rytmen. Men liksom all norsk folkedans er gangaren enkel å lære og livsvarig å mestre: de fineste detaljer i dans-dialekt, kroppsspråk og holdning tar år å internalisere.

Hallingen – akrobatikkens dans

Hallingen er en spektakulær solooppvisningsdans i 2/4-takt, primært for menn (men i dag danset av alle kjønn). Det dramatiske høydepunktet i en halling er sparket – danseren forsøker med foten å dytte ned en hatt, lue eller lignende gjenstand som holdes opp av en annen person, et speil eller en stokk. Jo høyere gjenstanden holdes, jo mer prestisjefylt er det å klare sparket.

Hallingen krevere god kroppskontroll, styrke og timing. Grunnbevegelsene inkluderer svingene sidetrinn, lave hopp og et karakteristisk "halling-steget" med et dypere knebøy-element. Bevegelsene er heftige, frimodige og ukonvensjonelle – hallingen er på mange måter norsk folkedans tydeligste uttrykk for maskulin virilitet og humor.

"Hallingen er ikke dans – det er kamp mot tyngdekraften, og man vinner aldri helt."

Springaren (pols) – rytmikkens dans

Springaren – kalt pols i Trøndelag og deler av Østlandet – er en parstans i 3/4-takt, men med en asymmetrisk rytmikk som skiller den klart fra europeisk vals. Der valsen er jevnt fordelt over tre slag, har springaren/pols en karakteristisk "humpete" lunge der de tre slagene ikke er like lange. Denne asymmetrien er vanskelig for utrente å høre og krever at dansen internaliseres fra et levende folkemusikkmiljø – den lar seg ikke egentlig lese ut av en taktpinne.

Springaren er parvis, og det finnes mange regionale varianter: Telemark-springer, Valdres-springer og Hallingdal-springer har alle sin distinkte dansetone og stil. Polsen i Trøndelag er igjen forskjellig og har sin egen rike tradisjon. Å lære springaren godt krever tid og et levende fellesskap – ta gjerne kurs og del øvingsgulv med erfarne dansere.

Gamaldansen: vals, reinlender og mazurka

Gamaldansen – vals, reinlender (schottische), mazurka, og polka – kom til Norge primært i annen halvdel av 1800-tallet med europeisk danse-moter. Disse dansene er ikke "eldre" enn bygdedansene (tvert imot – de er yngre), men de kalles gamaldans fordi de nå er "de gamle dansene" i motsetning til moderne dans. I dag er gamaldansen en viktig del av folkedansmiljøet og spilles ved kappleiker og stevner.

Valsen er det kanskje enkleste inngangspunktet for nye folkedansere – den deles med en stor del av den vestlige danseverdenen og er lettere å overføre kunnskap om. Reinlenderen er en enklere, men livlig dans med et typisk stepmønster. Mazurkaen er mer krevende rytmisk, men vakker og populær.

Lære norsk folkedans: kurs og miljøer

Norges Ungdomslag (NU) er den primære organisasjonen for norsk folkedans og har lokallag over hele landet. Mange lokallag tilbyr gratis eller rimelige dansekurs for nybegynnere, og stemningen er gjerne svært inkluderende. Folkedansstevner – der man danser og lærer av hverandre i uformelle settinger – er et utmerket sted å oppleve tradisjonsdansen i levende form.

Skoleprogrammer via Den kulturelle skolesekken introduserer norsk folkedans for barn og unge, og mange folkehøyskoler har egne linjer eller kurs i folkedans. For de som vil ta det seriøst, tilbyr kappleikene konkurranse på alle nivåer fra nybegynner til mester.

• Norges Ungdomslag (NU) – lokallag og kurskalender
• Norsk Folkedansring – paraplyorganisasjon for folkedans
• Folkehøyskoler med danselinjer (Rauland, Seljord, Voss)
• Telemarkfestivalen – norsk folkedans og musikk
• Landslaget for Spelemenn – koordinerer dans og musikk
• YouTube: Søk "norsk folkedans nybegynner" for gratis videoer

Kom i gang og finn ditt miljø

Den beste måten å starte med norsk folkedans på er å oppsøke et lokalt folkedansstevne eller et kurs hos Norges Ungdomslag. Du trenger ikke spesielt utstyr til å begynne med – bare komfortable sko med glatt såle. Etter hvert kan du investere i et par tradisjonelle folkedanssko.

Norsk folkedans er ikke bare bevegelse – det er fellesskap, musikk og kulturell forankring. Mange som begynner med folkedans opplever at det åpner dørene til et rikt sosialt og kulturelt miljø som strekker seg fra lokale kurs til internasjonale festivaler. Ta det første steget – du vil ikke angre.