Gateartisten: «Jeg har en scene overalt hvor det finnes mennesker»

Møte med en gatemusikant

Sol skinner over Fløien på en mandag morgen, og det første jeg hører er en gitarmelodi som gjenkaller Joni Mitchell. Bak gitaren sitter Stian, en 34 år gammel gatemusikant som har gjort dette i syv år. Han har satt seg selv med gitaren sin på samme stedet nesten hver dag i fire år, og han sier at han pleier å tjene nok til å leve av.

«Det handler ikke om å bli rik,» forklarer han med et smil. «Det handler om frihet. Jeg bestemmer min egen dagplan, jeg velger musikken jeg spiller, og jeg møter mennesker fra hele verden hver dag.» Bak ham ligger en åpen gitarfutteral med noen mynter og en tyve-lapp—typisk «donasjon» fra forbipasserende.

Stian er ikke alene. I Oslo, Bergen, Trondheim og andre norske byer finnes hundrevis av mennesker som tjener sitt opphold—eller i det minste en betydelig del av det—ved å opptre på gaten. De er gitarister, hornister, DJ-er, sjonglører, magikere, statuer, og kunstnere av alle slag.

Hvordan overlever gatekunstnere i dag?

For Stian betyr en «god dag» omkring 800 kroner i donasjon fra mennesker som forbipasserer eller setter seg ned for å lytte. En «dårlig dag» kan være 150 kroner. Over en uke tjener han rundt 4000-5000 kroner, som er langt under medianlønnen i Norge, men det rekkker for ham fordi han bor billig, har få faste utgifter, og kan velge når han arbeider.

Sommeren (juni til august) er høysesongen. Turister strømmer til, og mennesker er i bedre humør når solen skinner. Vinteren er hardere—færre mennesker på gaten, og både været og motivasjonen blir vanskelig. Noen gatemusikanter reiser til varmere land i vintermånederne.

«Det jeg må kunne gjøre,» sier Stian, «er å innstille meg på at noen dager tjener jeg veldig lite. Jeg må ha opsparinger som kan dekke de dårlige periodene. Jeg kan ikke forvente stabilitet som andre selvstendige næringsdrivende.» Han medgir også at en smarttelefon og Vipps har gjort det lettere for mennesker å donere, noe som har hjulpet hele bransjen.

Scenen er overalt—og intet sted

Hva Stian elsker mest ved gatekunst, er friheten og mangfoldet. «Jeg har en scene overalt hvor det finnes mennesker,» sier han. «Noen dager spiller jeg for hundrevis av mennesker som bare stanser fem minutter. Andre dager spiller jeg for tre turister som sitter ned og hører en halv time. Begge situasjonene er magisk på sin måte.»

Han forteller at han møter mennesker fra hele verden—fra Asia, Afrika, Amerika, alle kontinentene. Noen mennesker sier at musikken hans hjulpet dem på en vanskelig dag, eller at den minnet dem på hva de elsket før de ble stresset og sliten av livet. «Du får sådan umiddelbar feedback,» sier han. «Hvis noen ikke liker musikken, ser du det på ansiktet deres og kan være smart nok til å skifte til et annet nummer.»

Det handler også om en viss sårbarhet. Du står der med instrumentet ditt og deler musikken din med verden uten garanti for at noen vil høre. Det kreves mot, og det tiltrekker seg mennesker som har mod—noen i publikum identifiserer seg med dette og gir derfor ekstra gjerne.

Ikke alt er romantisk: Utfordringene

Stian er ikke blind for utfordringene. Vær er en konstant hindring—regn, kulde og vind gjør det vanskelig både å spille og å motivere mennesker til å stoppe. «En dag i februar var det minus femten grader. Jeg spilte i bare tre timer før fingrene mine ble så kalde at jeg ikke kunne gripe gitarhalsen lenger.»

Annen utfordring er regulering. Noen byer krever at gatemusikanter har tillatelse eller betaler gebyr. «I Oslo er det relativt liberalt,» forklarer Stian, «men andre steder har jeg måttet bytte plass fordi politiet spurte meg om jeg hadde tillatelse.» Det finnes også konkurranse blant musikanterne selv—de beste plassene tas raskt av de beste performerne, og det kan være territorialkrig.

«Og så er det depressionen,» medgir han. «Når man står på samme plass og spiller samme musikk dag etter dag, kan det bli monotont. Man savner kolleger, fast rutine, og trygghet. Ikke alle mennesker er utskilte for dette livet—det kreves psykisk styrke."

Tall og trender

Gatekunst er en stor og voksende del av kulturlivet i norske byer.

Fra en gatekunstner

Stian reflekterer over betydningen av sitt arbeid og sitt valg.

"Gatekunst har gitt meg frihet som jeg aldri ville funnet i ordinært arbeid. Det er ikke alltid lett, men når jeg ser et menneske smile mens jeg spiller, eller når noen sier at musikken min hjulpet dem, vet jeg at jeg gjør noe som betyr noe."