Gatekunst vs street art — hvilken virker?

Kunsten er på gaten — men hvilken art overlever?

Gaten er det største kunstgalleriet i verden. Hver dag møter millioner mennesker art som ikke er hengt på museum eller galleri — det er bare der, på fasaden, på asfalten, på en bygninger. Men ikke all gatekunst virker like. Noe blir ikonisk, malt om igjen av fans, og fotografert av turister. Annet blir glemt, malermalt over, eller ignorert helt og holdent selv når det ligger rett foran folk.

Problemet er at det finnes to helt ulike kunstformer på gaten, og de opererer etter helt ulike lover. Det ene er gatekunst (eller street art, som det ofte kalles). Det andre er performance — gateartister som opptrer live. Begge foregår på gaten, begge er improviserte eller halvimproviserte, men mekanikken for hvordan de fanger oppmerksomhet, er helt forskjellig. La oss undersøke dem.

Gatekunst: det som blir værende

Gatekunst er en stillebilder — graffiti, stencil, muralmaling, klistremerker, lysinstallasjon som skal vare. Det er kunst som skal VÆRE der, som skal oppfordre til at folk stopper opp og ser. God gatekunst oppnår dette gjennom størrelse («Wow, det er stort!»), farge («Hvit og rødt — det skiller seg ut!»), eller budskap («Dette handler om noe jeg bryr meg om!»). Ikonisk gatekunst som Banksy-stencilene, eller de fargerike karakterene til kunst-kollektiver som BLU, virker fordi de gjør flere ting samtidig: de er vakre, de har budskap, de er veldig STORE, og de er vanskelige å oversee. Når du går forbi, stopper du. Du tenker. Du fotograferer kanskje. Du forteller venner om det.

Gateperformance: det som krever tilstedeværelse

Gateperformance — en mann som står helt stille som en statue og bare beveger seg når noen gir ham penger, eller en dansegruppering som plutselig starter show midt på gaten — fungerer helt annerledes. Her er det IKKE bildet som er kunsten. Det er opplevelsen. Det er sjokket. Det er «Å, hva skjer?» Mennesker som går forbi, blir fanget fordi noe skjer. En mann i gyldne klær beveger seg. En band starter å spille. Deretter er det din valg: stoppe opp, eller fortsette. De beste gateperformerne oppnår det første. De dårligste blir oversett.

Så hvilken virker best? Gatekunst virker fordi den er permanent, gjenfinnbar, og kan oppnå ikonisk status. Folk tar fotografier, deler på sosiale medier, og sier til venner: «Du MÅ se denne Banksy-en når du er i London.» Gateperformance virker fordi den er uventet, levende, og skaper et reaals-moment. «Jeg så en fantastisk gutt som spilte trompet på Stortorvet i dag — du skulle vært der!» Begge er virkelighetskunst som møter mennesker på deres egne premisser. Men de appellerer til ulike mennesker på ulike måter.

Tall og trender

Sosiale medier har gjort gatekunst til global fenomen, mens gateperformance er fortsatt avhengig av fysisk tilstedeværelse.

Fra Oslo til New York — hva virker?

I Oslo har Kim Hoilund gjort seg navn med sin ikoniske merkerker og ordet «CREW» spredt over hele byen. Det virker fordi det er gjenkjennelig, stort, og inntar offentligheten. Gateperformere som spiller musikk på Karl Johan eller Ferner Jacobsens plass, virker fordi de er LIVE — du kan høre, følge, og kanskje gi dem penger. I New York har Banksy sitt kunstnavn kjent verden over fordi hans murralnalerier er kunstneriske mesterverk som kan stå på museumansvegger. Samtidig trekker gateperformere som flash mobs millioner av views på YouTube. Begge virker, men på helt ulike måter. Gatekunst sier: «Jeg var her. Se på meg.» Gateperformance sier: «Noe skjer. Vær med.»

"Gatekunst er evig. Gateperformance er magisk. De trenger hverandre for at gaten skal være levende."