Geologisk tid — Jordens utrolige 4,5 milliarder år på en oversikt

En milliards år virker kort når man snakker om jorda

Mennesker er dårlige på å forstå geologisk tid. Vår livserfaringer er målt i tiår, våre kulturhistorier i århundrer, kanskje i tusenår. Men jordens historie er målt i milliarder år — en tidsrom som er så enorm at det er nesten umulig å forstå. For å få perspektiv: hvis jordens hele 4,5 milliarder år kunne komprimeres til ett år, ville menneskets eksistens være bare de siste få minuttene før midnatt på 31. desember.

Allikevel, ved å forstå denne geologiske tidslinjen, kan vi lettere forstå jordens evolusjon, liv på jorden, og vårt eget sted i det store bildet. Det er både ydmykende og inspirerende.

Hadean — Jordens infernale barndom (4,5–4,0 milliarder år siden)

De første hundre millioner år av jordens historie kalles Hadean Eon — oppkalt etter Hades, det greske helvete. Og med god grunn. Jorda var en brennende inferno — en glødende kule av magma, bombardert av asteroider og meteoritter. Det var ingen atmosfære å snakke om, ingen kontinenter, og bestemt ikke liv.

I denne kaotiske perioden dannet jorda seg selv gjennom gravitasjonell innsamling av støv og gass fra den solskapende nebula. Kollisjonen mellom jorda og en Mars-størrelse planet (en hendelse vi kaller «The Giant Impact») førte til dannelsen av månen. Etter hvert som jorda kjølnet, dannet den første faste skorpen — en øy i et ocean av magma.

Archean — De første kontinenter og liv (4,0–2,5 milliarder år siden)

Etter og etter kjølnede jorda ned nok til at vann kunne kondensere. En av de mest dramatiske tilfellene i jordens historie oppsto: okeanene dannet seg. Små kontinentale fragmenter krasjet sammen og dannet større landmasser. Og mest fascinerende — livet gjorde sin første opptreden.

De tidligste fossilene, spormikrofossiler av encellete organismer, dateres til omtrent 3,8 milliarder år siden. Disse primitive bakterier var pionérene på en død planet. Over hundre millioner år ville disse mikroorganismene gradvis endre jordens atmosfære gjennom fotosyntese, en prosess som skulle omforme hele verden.

Tall og trender

Jordens geologiske epoker deles inn etter viktige hendelser og endringer i klima og livsformer.

Mesozoikum — Dinosaurenes tidsalder (252–66 millioner år siden)

Hvis Hadean var jordens infernale barndom, var Mesozoikum dens mest spektakulære ungdom. Dette var tidsalderen for dinosaurene — hundre millioner år av evolusjon som ga opphav til de mest diverse og mektige reptiliene som noen gang har vandret på jorda. Fra små rovdyr som T-Rex til de lange sauropodene, dominerte dinosaurene alle landøkosystemer.

""Dinosaurene var ikke primitive — de var eksepsjonelt vellykket. De dominerte jorden i over 165 millioner år. Mennesker har bare eksistert i 0.3 millioner år og allerede prøver vi å dominere alt." — Dr. Sigrid Andersson, paleontolog"

Senozoikum til i dag — Pattedyrenes tidsalder og menneskets ankomst

For 66 millioner år siden traff en kjempe asteroid jorda, og det var forbi med dinosaurenes tid. I deres sted tok pattedyrene over, og over ti millioner år evolusjonerte mennesker — mer presist, Homo sapiens — for bare 300,000 år siden. I denne fantastisk korte tiden har mennesket erobret hele kloden, bygget sivilisasjoner og nå påvirker til og med jordens klimasystem selv.

Geologer diskuterer nå om vi er gått inn i en ny epoke — Antropocen — som markerer menneskets betydelig påvirkning på jordens geologi og økoligisk system. Det er en påminnelse om hvor kraftig arten vi er, og hvor stort ansvar vi har for planeten som har båret oss i bare et øyeblikk av dens lange, lange historie.