Jordens 4,5 milliarder år — fra eldgammel steinklippe til nåtid

En tidsreise utenfor menneskelig forståelse

Jordens alder er så enorm at det er nesten umulig for menneskesinnet å gripe. Vi snakker om 4,5 milliarder år — en tidsperiode så stor at hvis du stakte en dag som et sekund, ville du måtte leve i 143 000 år for å oppleve hele jordas historie. Geologer deler denne styggende tiden inn i navn og perioder som hjelper oss å forstå hvordan jorda ble det den er.

Geologisk tid er ikke lineær i menneskets øyne. En epoke som varte 100 millioner år kan se som en kort pause på en geologisk tidsskala. For å forstå jorda må vi omfavne denne skalaen og forlate vår kortsiktige perspektiv.

Hadeon — jorda uten liv

Hadeon, fra 4,6 til 4,0 milliarder år siden, var tiden da jorda var en vilden inferno. Planeten var helt dekket av oppsmolten magma, og asteroider bombarderte kontinuerlig overflaten. Det fantes ingen kontinenter, ingen hav, og definitivt ingen liv. Navnet kommer fra ordet «Hades» — underverdenen i gresk mytologi.

I løpet av Hadeon ble månen til, sannsynligvis da en Mars-størrelse asteroid kolliderte med den unge jorda. Denne kollisjonen var katastrofal, men den skapte også forutsetningene for livet — den ga jorda sin måne og skapte de betingelsene som senere tillot vann og liv å utvikle seg.

Tall og trender

Geologisk tid er organisert i hiarkiske enheter: Eonotemaer, Eratemaer, Systemaer, og Serier. Hver enhet representerer mindre og mindre tidsperioder. De største tidsperiodene varte hundrevis av millioner år, mens den minste periode vi bruker er bare noen få millioner år.

Da livet oppsto og blomstret

Arkaikum, fra 4,0 til 2,5 milliarder år siden, var tiden da jorda avkjølte seg nok til at liv kunne oppstå. De første mikroorgani ene dukket opp rundt 3,8 milliarder år siden — ikke kjempestore dyr, men så små at de var usynlige for det blotte øyet. Likevel endret disse enkle organismene verden fullstendig.

Proterozoikum, fra 2,5 milliarder til 541 millioner år siden, var tiden da livet langsomt kompliserte seg. Planteceller oppsto, dyr oppsto, og jorda fikk sin første oksygen-atmosfære takket være fotosynteserende organismer som produserte oksygen som avfallsprodukt. Dette «Great Oxidation Event» var både en miljøkrise og starten på alt vi vet som liv.

Fanerozoikum — tiden med kjempesakser og dinosaurer

Fanerozoikum begynner for 541 millioner år siden og omfatter all tid fra da og til nå. Det er inndelt i tre store eraer: Paleozoikum (541–252 mya), Mesozoikum (252–66 mya), og Kenozoikum (66 mya til nå). Paleozoikum var når de første fiskene dukket opp og senere landa på land som amfibier og reptiler.

Mesozoikum er kjent som dinosaurus-tidsalderen, fra de enkle Triassic-dinosaurene til de kolossale Jurassic-jettene til Tyrannosaurus rex i Kritt-perioden. Men Mesozoikum endte med en meteorittimpakt som utslettet dinosauriene for 66 millioner år siden — og det åpnet døren for pattedyr som skulle dominere Kenozoikum.

Mennesket — et øyeblikks gjestetspill

Kenozoikum er tiden for pattedyrenes dominans og menneskets oppstigning. Mennesket — Homo sapiens — dukket opp for bare omkring 300 000 år siden. Det er som å si at mennesket dukket opp i det siste millisekundt av jordas lange dag. Vi tror vi er jordens herre, men geologisk sett er vi bare en kort episode.

Likevel har mennesket endret jorda drastisk i løpet av de siste 10 000 årene. Vi kalles nå i en ny geologisk epoke — Antropocen — fordi menneskelig aktivitet har etterlatt så markante spor i jordens lag. Det er både et vitne på vår kraft og et alarmende tegn på hvor raskt vi endrer en planet som tok milliarder år å bygge.

"Geologisk tid lar oss se forbi våre små liv og forstå at jorda har en dypere tid og større fremtid enn oss."