Hva er gjengkriminalitet og hvordan bekjempes den?

Et fenomen som vokser

I den siste tiårsperioden har gjengkriminalitet blitt en stadig større utfordring for norske byer. Skytinger, vold og narkotikahandel knyttet til gjenger har økt kraftig, og både ofre og gjerningsmenn er ofte unge mennesker. For å bekjempe fenomenet må vi først forstå det: hvordan fungerer gjenger, hvem blir medlem, og hva driver dem? Vi forklarer gjengkriminaliteten og hvordan politiet jobber for å redusere den.

Hva er en gjeng og hvordan fungerer det?

En gjeng er en gruppe mennesker som organiserer seg rundt et territorium, et område, eller bare rundt hver andre. Gjenger kan være små og uformelle (venner som henger sammen), eller store og høyt organisert (med leder, underledere, og klare roller). Noen gjenger er primært sosiale – de handler ikke nødvendigvis kriminelt. Andre gjenger er organisert omkring kriminalitet, spesielt narkotikahandel og vold.

I Norge består gjenger ofte av ungdom og unge voksne, mange med minoritetsbakgrunn, fra områder med lav inntekt. En typisk gjeng i Oslo eller Stavanger har 10–50 medlemmer, og medlemmene har gjerne vennskap, familierelasjon eller territorielle bånd til hverandre. De fleste gjenger i Norge er ikke like «hardcore» som de mest kjente gjengene i USA eller Sverige – men de er likevel involvert i seriøs kriminalitet.

Hvorfor blir ungdom medlem av gjenger?

Forskning viser at det er flere grunner til at ungdom blir medlem av gjenger. Først og fremst handler det om tilhørighet – å høre til et sosial miljø der du føler deg trygg og sett. For mange ungdom som lever under vanskelige forhold (fattigdom, utsatt boligområde, dårlige forhold hjemme), gir gjengen struktur og identitet. Andre grunner inkluderer penger (narkotikahandel gir raskt inntekt), beskyttelse (hvis du er medlem, er du mindre sannsynlig å bli angrepet av andre gjenger), og prestisje (å være medlem av en kjent gjeng gir status).

Det er også viktig å forstå at mange gjengmedlemmer ikke er gale eller dårlige mennesker. De er ofte unge mennesker som har begrenset muligheter, og som ser gjengen som den beste veien framover. Forskning fra Politihøgskolen viser at hvis disse ungdommene hadde fått bedre skoletilbud, mentorskap og jobbmuligheter, ville mange ha valgt annet.

Politiets arbeid og løsninger

Politiet bekjemper gjengkriminalitet på flere fronter. De driver operasjoner mot narkotikahandel, de etterforsker vold og skytinger, og de forsøker å forhindre at mer ungdom blir medlem av gjenger. En viktig strategi er såkalte «gjengarrestasjoner» – å holde prominente gjengmedlemmer utenfor gaten for en stund.

Men forskning og praksis viser at det som virker best, er forebygging på lang sikt. Det handler om bedre skoletilbud, mentorskap-programmer for ungdom i risiko, jobbtrening og alternativ fritidsaktivitet. Noen norske byer har sett resultat av kombinert arbeid fra politiet, skoler, frivillige organisasjoner og kommune – for eksempel Oslo Ungdomsetaten som tilbyr jobb og aktiviteter til ungdom i utsatte miljøer.

Tall og trender

Gjengkriminalitet har økt betydelig i Norge. Anmeldelser relatert til gjengkriminalitet har økt med omkring 180 prosent fra 2015 til 2025. I Oslo alene finnes det mer enn 50 kjente gjenger. Antall ungdom som regnes som gjengmedlemmer eller gjeng-tilknyttet ligger på mellom 3 og 5 prosent i de høyest rammede områdene. Dødsfall relatert til gjengvold har økt fra omtrent ett per år for en tiårsperiode siden, til omkring tre per år nå.

Etterforskeren som bekjemper gjengkriminaliteten

Knut Johansen er etterforskingsleder ved Oslo Politidistrikt og har jobbet med gjengkriminalitet i 12 år. Han ser både det kriminelle nettverket og mennesket bak, og mener løsningen krever både hard og soft policing.

"Vi må både være tøffe på kriminell handling, og samtidig forstå at mange av disse ungdommene er ofre for større samfunnsmessige problemer. En gjeng som ikke har alternativ, vil alltid vinne mot en politietterforsker. Vi må gi ungdom bedre valg."