Teknologi & innovasjonPublisert: 15. september 20256 min lesing

Google eller IBM: Hvem leder kvanterevolusjon?

Hva betyr kvanteberegning for norsk offentlig sektor?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Kvanteberegning er neste grense for norsk forskning og industri.

Kvanteberegning er neste grense for norsk forskning og industri.

En dyp sammenligning av hvordan Google og IBM konkurrerer om kvanteberegning-dominansen og hva dette betyr for norsk offentlig sektor og forskning.

Annonse

Kvanteberegning: Framtiden er nær

Kvanteberegning representerer det neste paradigmeskiftet innen databehandling. I motsetning til klassiske datamaskiner som bruker bits, bruker kvantecomputere qubits som kan eksistere i flere tilstander samtidig. Dette åpner muligheter for å løse problemer som i dag anses som umulige.

De to gigantene Google og IBM har tatt svært ulike tilnærminger til utviklingen av kvanteberegning. Google fokuserer på å oppnå såkalt kvanteoverlegenhet, mens IBM legger vekt på praktisk bruksbarhet. For norske institusjoner og bedrifter som vurderer investeringer, er det kritisk å forstå disse strategiene.

I denne analysen sammenligner vi deres teknologi, investeringer og langsiktige mål for å hjelpe norsk offentlig sektor med strategiske valg.

Googles offensive tilnærming

Google har investert massivt i kvanteberegning gjennom datterselskapet Google Quantum AI. Deres strategi er fokusert på å oppnå og demonstrere kvanteoverlegenhet – det vil si at en kvantecomputer løser et spesifikt problem raskere enn enhver klassisk datamaskin. I 2019 annonserte Google nettopp et slikt gjennombrudd, selv om påstanden ble debattert i fagmiljøet.

Googles tilnærming er ambisiøs og eksperimentell, og de utvikler egne kvanteberegningsplattformer. Denne strategien gjør dem til innovatører som skyver grensene for hva som er mulig. For Norge representerer dette et fokus på langsiktig potensiale.

Norske institusjoner som samarbeider med Google får tilgang til cutting-edge teknologi, men må akseptere at praktiske anvendelser kanskje ligger år frem i tid.

IBMs pragmatiske vei

IBM har valgt en annen vei og fokuserer på å bygge kvantecomputere som faktisk løser forretningsproblemer. IBM tilbyr kvanteberegning som en cloud-basert tjeneste, slik at bedrifter og institusjoner kan eksperimentere med teknologien uten massive investeringer.

IBMs strategi kalles gjerne 'quantum-ready' – de forberedelser industrien på den dag når kvanteberegning blir praktisk brukbar. De har publisert ambisjøse planer for å øke antallet qubits betydelig de kommende årene.

For norske småbedrifter og offentlige institusjoner som ønsker å lære om kvanteberegning, er IBMs tilnærming mer tilgjengelig. De kan bruke IBMs cloud-plattformer til forskning og utvikling uten å måtte kjøpe dyr hardvare.

Annonse

Tall og trender

Kvanteberegningsmarkedet vokser raskt. Ifølge analyser investeres det nå milliarder av dollar årlig i kvanteberegning på globalt nivå. Google har signalisert at de vil ha stabil, feilfri kvanteberegning innen utgangen av dette tiåret.

Global investering35 milliarder USD årlig
Forskere på Google Quantum AI200+
IBMs qubit-økning forventetFra 500 til 4000+ innen 2027
Norske institusjoner med kvanteforskning12

Hva betyr dette for Norge?

Norge har sterke forskningsmiljøer innen fysikk og naturvitenskap. Norske universiteter og forskningsinstitutter bør aktivt engasjere seg i kvanteberegning for ikke å bli hengende etter. Offentlig sektor må vurdere hvordan denne teknologien kan brukes til å forbedre tjenester og effektivitet.

"Kvanteberegning vil endre hvordan vi løser komplekse problemer. Norge må være med i denne revolusjonen fra dag en."

— Dr. Eirik Sørensen, Direktør for Forskning ved NTNU

Anbefalinger for norsk offentlig sektor

Norske offentlige institusjoner bør begynne med pilotprosjekter i kvanteberegning. Start med IBMs cloud-løsninger, som gir lavt inngangsbarrierer og mulighet for eksperimentasjon.

Invester i utdanning og rekruttering av talentfulle fagfolk innen kvanteberegning. Norges fremtid innen teknologi avhenger av at vi har tilstrekkelig kompetanse.

Etabler partnerskap med både Google og IBM. Dette sikrer at norsk forskning og industri er på høyde med global utvikling.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Google eller IBM: Hvem leder kvanterevolusjon?» om?

En dyp sammenligning av hvordan Google og IBM konkurrerer om kvanteberegning-dominansen og hva dette betyr for norsk offentlig sektor og forskning.

Hva bør du vite om kvanteberegning: Framtiden er nær?

Kvanteberegning representerer det neste paradigmeskiftet innen databehandling. I motsetning til klassiske datamaskiner som bruker bits, bruker kvantecomputere qubits som kan eksistere i flere tilstander samtidig. Dette åpner muligheter for å løse problemer som i dag anses som umulige.

Hva bør du vite om googles offensive tilnærming?

Google har investert massivt i kvanteberegning gjennom datterselskapet Google Quantum AI. Deres strategi er fokusert på å oppnå og demonstrere kvanteoverlegenhet – det vil si at en kvantecomputer løser et spesifikt problem raskere enn enhver klassisk datamaskin. I 2019 annonserte Google nettopp et slikt gjennombrudd, selv om påstanden ble debattert i fagmiljøet.

Hva bør du vite om iBMs pragmatiske vei?

IBM har valgt en annen vei og fokuserer på å bygge kvantecomputere som faktisk løser forretningsproblemer. IBM tilbyr kvanteberegning som en cloud-basert tjeneste, slik at bedrifter og institusjoner kan eksperimentere med teknologien uten massive investeringer.

Hva bør du vite om tall og trender?

Kvanteberegningsmarkedet vokser raskt. Ifølge analyser investeres det nå milliarder av dollar årlig i kvanteberegning på globalt nivå. Google har signalisert at de vil ha stabil, feilfri kvanteberegning innen utgangen av dette tiåret.

Hva betyr dette for Norge?

Norge har sterke forskningsmiljøer innen fysikk og naturvitenskap. Norske universiteter og forskningsinstitutter bør aktivt engasjere seg i kvanteberegning for ikke å bli hengende etter. Offentlig sektor må vurdere hvordan denne teknologien kan brukes til å forbedre tjenester og effektivitet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker teknologi & innovasjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.