Et dypdykk i forskjellene mellom gotisk og romansk arkitektur, med eksempler fra noen av Europas mest kjente katedraler.
Kort fortalt
- Romansk periode
- Ca. 1000–1200 (Store norske leksikon)
- Gotisk periode
- Ca. 1140–1500 (Store norske leksikon)
- Kölnerdomens tårn
- 157 meter, byggetid 1248–1880 (Store norske leksikon)
- Høyeste gotiske hvelv
- Beauvais-katedralens kor, nær 47 meter (katedralens eget nettsted)
- Nidarosdomen
- 102 m lang, skipet 21 m høyt under hvelvet, eneste norske kirke med fullt gotisk strebebuesystem (Store norske leksikon)
Innhold i artikkelen (6)
To arkitektur-stilarter som formet Europa
Hvis du noen gang har gått inn i en gammel katedral i Europa, har du trolig opplevd enten romansk eller gotisk arkitektur. Romansk stil dominerte europeisk kirkebygging fra rundt år 1000, mens gotikken tok over fra omkring 1140 og varte til rundt 1500, ifølge Store norske leksikon.
Romansk arkitektur er solid, mørk og lav — den føles som om steinen hele tiden truer med å presse ned over hodet ditt. Gotisk arkitektur er spiss, høy og luftig — formen leder blikket oppover mot himmelen.
Disse to stilene representerer ikke bare arkitektoniske preferanser. De reflekterer også grunnleggende endringer i byggeteknikk, fra tunge, bærende murer til et system av spissbuer, ribbehvelv og strebebuer som fordelte kreftene på nye måter.
Romansk: Solid og underkuvende
Romansk stil regnes fra rundt år 1000/1050 til 1150/1200, og kjennetegnes av gjennomført bruk av rundbuer, kryss- og tønnehvelv. Murpartiene er tykke for å bære de tunge hvelvene, og lysåpningene er små, ifølge Store norske leksikon.
Interiøret i en romansk katedral er derfor nokså mørkt. De små vinduene slipper bare inn lys gjennom smale åpninger, noe som skaper en tung og alvorlig atmosfære. Kirkerommet var ikke lyst og himmelsk, men mørkt og fullt av skygger.
Durham Cathedral i England, oppført mellom 1093 og 1133, er et av de best bevarte eksemplene på normannisk-romansk arkitektur og viser hvor massive og jordnære disse byggverkene kunne være.
Gotikk: Spisse topper og endeløs høyde
Rundt 1140 skjedde en revolusjon i kirkebyggingen: abbed Suger lot koret i klosterkirken Saint-Denis utenfor Paris bygges om, og var den første som kombinerte spissbuer, ribbehvelv og strebesystem i én bygning, ifølge Store norske leksikon.
Strebebuen er en murbue som leder sidetrykket fra hvelvet over til en frittstående strebepilar utenfor kirkeveggen, ifølge Store norske leksikon. Sammen med spissbuen og ribbehvelvet gjorde dette at bærende vegger kunne bygges tynnere og med langt større vinduer enn i romansk arkitektur.
Notre-Dame i Paris, Beauvais-katedralen og Kölnerdomen viser toppunktet av gotisk ambisjon: Kölnerdomens tårn når 157 meter, og koret i Beauvais har med sine nær 47 meter det høyeste gotiske steinhvelvet i verden.
Gotisk vs Romansk: Punkt-for-punkt
Vinduer: Romansk har små, rundbuede vinduer. Gotisk har store, spisse vinduer med rikt glassmaleri. Buer: Romansk bruker rundbuer, mens gotisk bruker spissbuer som leder blikket oppover — spissbuen er mest karakteristisk for gotisk arkitektur, men kan også forekomme i romansk stil, ifølge Store norske leksikon.
Høyde: Romansk er lav og tung. Gotisk strekker seg mye høyere — Kölnerdomens tårn når for eksempel 157 meter, ifølge Store norske leksikon. Lys: Romansk er mørk og mystisk, med små vindusåpninger. Gotisk er fylt av farget lys fra store glassmalerier.
Teknikk: Romansk bygger videre på romerske og tidlig-middelalderske prinsipper som rundbuen og tønnehvelvet. Gotisk kombinerer spissbue, ribbehvelv og strebebue til et nytt bæresystem. Følelse: Romansk føles som stabil autoritet. Gotisk føles som oppstigning mot det guddommelige.
Tall og trender
Den romanske perioden regnes fra rundt år 1000 til 1200, mens gotikken tidfestes til omkring 1140–1500, ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon. Kölnerdomen i Tyskland viser hvor langvarige disse byggeprosjektene kunne bli: arbeidet startet i 1248, stanset nesten helt fra omkring 1500 til restaureringen tok til i 1842, og ble først avsluttet i 1880 — 632 år etter byggestart — med tårn som i dag når 157 meter. Koret i Beauvais-katedralen i Frankrike har ifølge katedralen selv det høyeste gotiske steinhvelvet i verden, nær 47 meter. I Norge er Nidarosdomen i Trondheim, ifølge Store norske leksikon, den eneste kirken som fullt ut tar i bruk det gotiske strebebuesystemet; kirken er 102 meter lang, og skipet er 21 meter høyt under hvelvet.
Arven begge stilene etterlot seg
Romansk og gotisk arkitektur har begge formet ettertidens forståelse av monumentalitet og religiøsitet. Den romanske strukturen ga kirken en kraft og autoritet som var direkte — det var tydelig at dette var Guds hus. Den gotiske strebingen mot høyden ga kirkerommet en annen dimensjon: et forsøk på å gjøre selve arkitekturen til et bilde på det guddommelige.
Emner
