Gresshopper vs sirisser: insektenes musikere

Naturens minste orkestra

De kveldene sommeren nærmer seg slutten, når det blir kjølig og mørkt, kommer lydene. Først høres en lyd som regn på tak - det er gresshoppene som lager sitt drøm-liknende svir. Senere kommer sirisenes utsendelse som lyder som små metalliske klokker eller syntetisk melodi. For de fleste mennesker er disse lydene bare bakgrunnsstøy. Men for biologen som studerer små kreaturer, er dette universets mest fascinerende musikk.

Gresshopper og sirisser er helt forskjellige dyr som har utviklet helt forskjellige måter å lage lyd på. Og allikevel konkurrerer de om oppmerksomheten fra potensielle sammenparingspartnere, de jakter hverandre, de deler habitat. Men hver på sin måte, hver med sin strategi, hver med sin akustiske signatur.

Gresshopperne: strigulasjon og friksjon

En gresshoppe lager sin karakteristiske svirring ved å frikte bagbenene mot vingedecket. Dette kalles strigulasjon, som når en fiolist stryker fiolin med en bue. Gresshoppens bakben har kammer og ribbinger, og vingedekket har glatte flater. Når benet gnisles over flaten oppstår vibrasjon som skaper lydene.

Gresshopper har flere varianter av denne teknikken, og de kan lage mange forskjellige lyder avhengig av hvor fort de friket. Noen gresshopper lager korte 'titter' som høres ut som ett lite slag. Andre lager lange drønnende lyder som varer i sekunder. Gresshoppene bruker disse lydene primært for å anta andre gresshopper sitt seksuell status. Hver art av gresshoppe har sin egen signatur-lyd, så hunnen kan finne hannene av sin art selv i en skog full av andre insekter som lager lyd.

Tall og trender

Når du sammenligner gresshopper og sirisser, teller du helt distinkte musikkinstrumenter.

Fra biolog til lytter

Insektbiologer kjenner hver artens stemme som musikere kjenner instrumenter.

"Når jeg hører sirisene på sommernatta, hører jeg ikke støy. Jeg hører helt distinkte stemmer - det er arten som heter 'kamtanna' her, og litt lengre bort hører jeg 'vanlig husisser'. Hver art har sin egenart som en låt som gjenkjennes."

Sirisene: kompleks lydfremstilling

En siriss bruker helt annen teknikk enn gresshoppene. Sirisene har såkalte lydlokker på hvert vingeprapp. Når sirisene gnisler vingene sammen oppstår vibrasjon i lydelivene som amplifikerer lydene og sender dem ut som en kompleks melodi.

Sirisene kan lage mange flere nyanser av lyd enn gresshoppene. De kan varierer frekvensen, intensiteten, og mønstre til lyden på sofistikerte måter. Noen siriss-arter lager synkroniserte kor hvor mange sirisser synger sammen i samme kadanse - det lyder som en automatisert elektronisk tone. Andre sirisser har helt individuelle signaturer som er lett gjenkjennelige.

To løsninger på samme problem

Det fascinerende her er at gresshopper og sirisser løste samme problem - hvordan kommunisere for sammenparring - på helt forskjellige måter. De evolved fra helt ulike forgjengere, og de oppfant helt ulike mekanismer. Det viser at naturen ikke har bare en løsning på problemet; det har mange.

I dag lever disse to gruppene side om side i samme habitat, og de deler den samme sommernattens kakofoniske symfoni. De konkurrerer og de utnytter hverandres energi. Men de gjør det på sine egne betingelser, med sine egne 'instrumenter'. I et økosystem så lite som en hage eller skog, ser vi hele verden i miniatyr - biokompleksitet, akustisk signalering, og evolutionær innovasjon.