Gresshopper vs sirisser: Lytter du?

Naturens orkester: To insekter, to ulike strategier

Hvis du sitter ute en sommerkveld i juni eller juli, høres du trolig det som høres ut som et konstant «cikk-cikk» eller et høyt pipen fra buskene og grøntomrenter. De fleste antar at disse lydene kommer fra gresshopper. Men rundt halvparten av det du hører, kommer sannsynligvis fra sirisser – og disse to insektene er overraskende ulike både biologisk og musikalt.

Både gresshopper og sirisser lager lyd for å kommunisere, primært for å tiltrekke seg partner. Men de bruker helt ulike mekanismer, helt ulik frekvens, og helt ulike strategier. En siriss lager lyd ved å gnisse vingene sine sammen (slik at det er som en fiolinstreng), mens en gresshopper gjør det med beina sine (slik at det ligner på en kastet stokk som gnisles mot noe).

Det som gjør det enda mer fascinerende, er at både sirisser og gresshopper har hørelse på en helt spesiell måte – de «hører» ikke med ørene sine, men med helt andre organer på kroppen. For en insektuddannelse eller biolog er dette tema fascinerende nok til å bli helt absorbert.

Gresshopper: Beintrommel-musikanten

En gresshoppe har lange, kraftige bakbein som den bruker både for hopping og for lydproduksjon. For å lage lyd, gnisser gresshoppen sitt bakben mot vingene – det dannes friksjon som resonerer gjennom kroppen. Det er en mekanisk prosess som ligner veldig på hvordan du kan lage lyd ved å strekke en streng på en gitarstreng med en annen streng.

Lydene fra gresshopper varierer mye mellom arter. Noen gresshopper lager en «knitrende» lyd, mens andre lager staccato 'pip-pip-pip'-lyder. Frekvensen på gresshopperens lyd er høyere enn sirissens – mange gresshopper lager lyd som mennesker ikke kan høre fullt ut fordi de er over 20-40 kHz (ultrasonisk).

Interessant nok: gresshopper bruker disse lydene ikke bare til å attrahere partner – de bruker dem også til å kommunisere aggresjon mot andre gresshopper. En dominerende gresshoppe vil lage en høyere, intenser lyd enn en underordnet. Det er språket deres av status og kraft.

En gresshoppes hele kropp er konstruert rundt denne lydproduksjonen. De har også spesialiserte «ører» – ikke øre-lignende organer, men tromme-lignende membran på sidene av kroppen som vibrerer når den hører lydene fra andre gresshopper. Det er både primitiv og genial mekanikk.

Sirisser: Violinisten av insektkategorien

En siriss lager lyd på en helt annen måte. Den har to par vinger – og det øvre paret av vinger har en spesialisert kant som ser ut som en liten fiolinbue. Sirisser gnisser disse vingekantene sammen, og det skaper vibrasjon som resonerer gjennom hele vingene deres – som to violin-strenger som spilles sammen.

Lydene fra sirisser er derimot andre frekvenser – både oftere og med høyere kvalitet fra menneskets perspektiv. Der gresshopper lager staccato eller knitrende lyder, lager sirisser softe, «snurrende» toner som kan høres ut som «trrr-trrr-trrr» eller et konstant pipen. Frekvensen ligger omkring 5-15 kHz – helt mennesker kan høre alle tonene.

Det fascinerende ved siriss-sangen er at det er ikke bare ett insekt som synger – det er mange sirisser som synger samtidig, og de koordinerer lydene sine slik at de skaper et helt «kor» av lyd. Noen arter av sirisser er så presise at de synkroniserer lydene sine til ett sekund – det er som en biologisk metronom.

Sirisser bruker også sin lyd til å attrahere partner, men ikke bare det – de bruker det også til å forsvare sitt territorium. En siriss som sitter på en gren vil kontinuerlig «synge» for å si «dette er mitt område». Andre sirisser svarer, og på denne måten oppstår dialog – faktisk dialog – mellom insektene.

Tall og trender

Sammenligningen viser store biologiske forskjeller som påvirker både hvordan de lager lyd og hvordan de oppfatter den.

Entomologen som lytter til insektenes geheimespråk

Dr. Per-Arne Aarstad fra Universitetsmuseet i Bergen har viet sitt liv til å studere insektlyder. Han sier: «Når jeg lytter til en gresshoppe eller en siriss, hører jeg ikke bare lyd – jeg hører syklusene av deres DNA, deres evolusjon, deres strategi for reproduksjon. Hver siriss-art har sin helt egen sang, sin helt egen frekvens. Det er så presist at jeg kan identifisere arten bare ved å høre den. Og det fantastiske er at mennesker helt ignorerer dette hele universet av kommunikasjon som skjer rundt oss hver sommer.»

"Hver siriss-art har sin helt egen sang – jeg kan identifisere arten bare ved å høre den"

Hvorfor det betyr noe – og hvordan du kan lytte bedre

For det første: insektlydene er et tegn på økosystemets helse. Hvis du ikke lenger hører gresshopper og sirisser på sommeren, betyr det at miljøet omkring deg er endring. Insekter er sensitive indikatorer på miljøkvalitet, og lydene deres er en enkel måte å overvåke på.

For det andre: insektene selv lærer fra hverandre. En ung siriss som aldri har hørt andre sirisser før, vil allikevel kunne reprodusere sangmønsteret perfekt – det er kodet inn i DNA-en. Men den vil også tilpasse seg lokalt – den vil synge i en frekvens og tempo som matcher andre sirisser rundt den. Det er evolusjonsvitenskap i praksis.

For det tredje: hvis du ønsker å lytte bedre til insektene, kan du laste ned en app som konverterer ultrasoniske lyder (fra gresshopper) til hørbare frekvenser. Plutselig vil du høre en helt ny verden av lyd som alltid har vært der – du visste bare ikke hvordan du skulle lytte.

**Tips for bedre lytting:** Gå ut en stille sommerkveld omkring solnedgang. Sett deg ned, lukk øynene, og lytt. Forsøk å identifisere hvor lydene kommer fra. Prøv å «telle» hvor mange separate gresshopper eller sirisser du kan høre. Du vil bli overrasket over hvor kompleks naturens orkester virkelig er.