Grunnforskning kontra anvendt forskning

To ulike, men komplementære forskningstilnærminger

Forskning er ryggraden i innovasjon og økonomisk vekst, men det finnes flere ulike typer forskning med ulike formål. De to viktigste kategoriene er grunnforskning og anvendt forskning. Mens mange tenker på forskning som noe som foregår på laboratorier, er det faktisk en kompleks økonom med både offentlige og private aktører.

Grunnforskning, også kalt fundamental forskning, er forskning som gjøres primært for å utforske og forstå naturens lover og fenomener, uten at målet er å utvikle et spesifikt produkt. Anvendt forskning, derimot, tar sikte på å løse praktiske problemer eller utvikle nye teknologier og produkter basert på eksisterende eller ny kunnskap.

Norges FoU-investering og fokusområder

Norge investerer betydelige ressurser i både grunnforskning og anvendt forskning. Det årlige FoU-budsjettet ligger på rundt 80 milliarder kroner, noe som tilsvarer omtrent 2,1-2,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. Dette gjør Norge til ett av landene som bruker mest på forskning og utvikling relativt til økonomiens størrelse. I 2024 var andelen som gikk til grunnforskning omkring 27-30 prosent, mens resten gikk til anvendt forskning og eksperimentell utvikling. Universitetene mottok omkring 40 prosent av den offentlige FoU-midlene, mens det resterende ble fordelt blant institutter og bedrifter.

Hovedforskjeller mellom grunnforskning og anvendt

Grunnforskning har først og fremst som formål å øke kunnskapen og forståelsen av hvordan verden fungerer. En forsker som studerer materiale-egenskaper på atomnivå driver grunnforskning. Denne forskningen har ingen umiddelbar kommersiell anvendelse, men resultatet kan bli viktig hvis det senere åpner nye muligheter. Anvendt forskning, derimot, har et mer konkret mål. En bedrift som utvikler en ny batteritype basert på kjente principler driver anvendt forskning.

"Grunnforskning gir oss fundamentet som senere innovasjoner bygger på. Mange av dagens viktigste industrier stammer fra grunnforskning gjort for 20-30 år siden uten noen kjent praktisk bruk."

Eksempler fra norsk forsking og industri

En klassisk norsk eksempel på grunnforskning med senere praktisk impact er fiskeforskingen ved Havforskningsinstituttet. Grundig forsking på fiskebestand og marine økosystemer har lagt grunnlaget for bærekraftig fiskeforvaltning, noe som har gjort norsk fiskeindustri til verdens mest effektive. En annen eksempel er norsk forsking på hydrogenteknologi, som startet som fundamental forskning men som nå har blitt anvendt forskning med kommersielle ambisjoner.

Et eksempel på anvendt forskning er når bedrifter som Hydro eller Equinor arbeider med å gjøre sine produksjonsprosesser mer effektive og mindre miljøskadelige. De tar utgangspunkt i kjent kunnskap, men forsøker å anvende den for å løse spesifikke problemer. Mange små og mellomstore bedrifter driver også sin egen anvendt forskning når de utvikler nye produkter.

Hvordan de to typene forskning fungerer sammen

Den største verdien av forskning oppnås når grunnforskning og anvendt forskning virker sammen i et økosystem. Grunnforskning gir kunnskapsgrunnlaget som senere kan danne basis for nye innovasjoner, mens anvendt forskning gjør den kunnskapen praktisk nyttig. I praksis betyr dette at universiteter jobber sammen med bedrifter, en samhandling som Norge har investert mye i de siste tiårene.

Dette samarbeidsaspektet er kanskje det viktigste for at Norge skal kunne konkurre globalt. Små land som Norge har ikke ressurser til å konkurrere på alle områder, så det er viktig at forskningen er strategisk rettet mot områder der Norge har eller kan få konkurransefortrinn - som mari, energi og helse-teknologi.

Framtiden for forsking i Norge

Både grunnforskning og anvendt forskning vil være kritisk for Norges fremtid. Klimaendringer og behovet for grønn teknologi vil kreve omfattende forskning, både for å forstå systemene og for å utvikle løsninger. Digitaliseringen og kunstig intelligens vil også være felt der både typer forskning er viktige.

For næringsliv og samfunn er det viktig å forstå at selv om grunnforskning kan virke upraktisk, er det ofte slik at denne forskningen danner grunnlaget for kommersielle gjennombrudd tiår senere. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å investere i både typer forskning, både for å bevare sin innovative kraft og for å bidra til løsning av globale utfordringer.