Grunnforskning: Fra labb til marked

Analyse av trendene i norsk grunnforskning og hvordan dette blir til praktiske innovasjoner og kommersielle produkter i industrien.

Grunnforskning er forskning som gjøres uten at det er noen umiddelbar praktisk anvendelse. Det er den akademiske verden som søker å forstå hvordan verden fungerer. Men selv om grunnforskningen ofte virker upraktisk på overflaten, er den faktisk grunnlaget for de fleste store kommersielle innovasjonene vi ser i dag. Norge har en sterk tradisjon for grunnforskning, og norske forskere har gjort betydelige bidrag innenfor alt fra marinbiologi til kvantemekanikk. De norske universitetene og forskningsinstitusjonene er internasjonalt anerkjent og konkurrerer på det høyeste nivået. I denne artikkelen ser vi på hvordan norsk grunnforskning omsettes til kommersielle innovasjoner, og hvilke trender vi ser i denne prosessen.

Prosessen fra grunnforskningens første oppdagelse til et kommersielt produkt kan ta 10-15 år eller mer. Det krever først og fremst at grunnforskerne gjør oppdagelser som har kommersiell potensial, og deretter må disse oppdagelsene utvikles videre av anvendt forskning og industri. Norge har investert betydelig i infrastruktur for kommersialisering av forskning. Teknologiparker som OSLO BIO, Spektrum og Gardermoen Business Park formidler mellom akademia og industri. Disse plassene tilbyr laboratoriefasiliteter, mentorskap og finansiering til oppstartsselskaper basert på forskning. Universiteter som NTNU og UiO har etablert teknologi-transfer-enheter som hjelper forskere med å patenentere oppdagelsene sine og starte kommersielle selskaper. Norges innovasjonsprogram «Innovasjonsnettverk» kobler små og store bedrifter med universiteter for å utvikle ny teknologi.

Et klassisk eksempel er bioteknologi. Norske forskere gjørde grunnleggende oppdagelser innenfor mikrobiologi og molekylærbiologi på 1980- og 1990-tallet. Dette dannet grunnlaget for dagens blomstrende norsk bioteknologiindustri med selskaper som Micropia, Sintef Bioenergy og mange andre. Et annet eksempel er havbruksteknologi. Norsk grunnforskning på fiskebiologi og akvakultur dannet grunnlaget for en av verdens ledende havbruksindustrier. Norge er i dag verdensledende på lakseoppdrett, som er basert på tiår med norsk forskning. I dag ser vi lignende mønstre innenfor fornybar energi, batteriteknologi og digitalisering av industrien. Norske forskere gjør banebrytende arbeid som danner grunnlaget for morgendagens norske industri. Selskaper som Mowi, Akva Group og Equinor er alle basert på norsk forskning.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Nordic Innovation viser tydelige mønstre i norsk forskning og kommersialisering.

Den største utfordringen for kommersialisering av norsk forskning er finansiering av mellomfasen mellom grunnforskning og kommersiell produksjon. Denne fasen er dyr og risikofylt, og det er ikke alltid lett å få finansiering fra private investorer. En annen utfordring er at mange norske oppstartsselskaper basert på forskning sliter med å skalere produksjonene. De må ofte selge patentene eller lisensene sine til større internasjonale selskaper. Muligheten ligger i å styrke finansieringsmekanismene for denne mellomfasen og å oppfostre en mer robust industri for kommersialisering av forskning i Norge. Regjeringens satsning på innovasjonsprogrammer og venture capital er et godt skritt i denne retningen. Det trengs mer samarbeid mellom universiteter, industri og staten.