Grunnforskning versus anvendt forskning

To ulike typer forskning for samme mål

Forskning i Norge deles vanligvis inn i to hovedkategorier: grunnforskning og anvendt forskning. Mange mennesker bruker disse betegnelsene om hverandre, men det er faktisk viktig skilnad mellom dem. Grunnforskning fokuserer på å forstå naturens fundamentale lover og prinsipper, uten direkte praktisk anvendelse i tankene. Anvendt forskning derimot fokuserer på å løse spesifikke praktiske problemer og å utvikle nye produkter og prosesser.

Både grunnforskning og anvendt forskning er viktige for Norges konkurranseevne og innovativ kraft. Grunnforskning bygger det vitenskapelige fundamentet som anvendt forskning hviler på, mens anvendt forskning omgjør grunnforskningens funn til praktiske løsninger som forbedrer samfunnet. At Norge investerer betydelig i begge deler er avgjørende for langsiktig økonomisk vekst.

Denne artikkelen skal forklare skillnadene mellom de to forskningstypene, og argumentere for hvorfor Norge trenger en balansert tilnærming til begge. Vi ser også på eksempler fra norsk næringsliv og forskning som illustrerer hvordan disse to typene forskning virker sammen.

Grunnforskning: forståelse av naturens mysterier

Grunnforskning er forskning som primært fokuserer på å øke vår forståelse av naturens fundamentale lover og fenomener. En grunnforsker kan for eksempel studere hvordan stjerner dannes, hvordan proteiner foldes i cellene, eller hvordan kvantemekanikk fungerer. Formålet er ikke nødvendigvis å finne praktiske anvendelser, men snarere å forstå verden bedre.

En viktig karakteristikk av grunnforskning er at den ofte tar lang tid og krever betydelig investeringer før det kommer noe praktisk ut av det. En grunnforsker kan bruke mange år på å studere et fenomen uten å vite til hvor ens forskning vil lede. Dette er både en styrke og en svakhet. Styrken er at man ikke blir begrenset av kortsiktig økonomisk tenking, svakheten er at det kan være vanskelig å rettferdiggjøre investeringene overfor politikere og næringsliv som søker raskere resultater.

I Norge utføres det betydelig grunnforskning ved universitetene, særlig ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Norske forskere har gjort betydelige bidrag til grunnforskningens verden, fra fysikken til biologien til matematikken. En berømt norsk bidrag til grunnforskingen er Abel-prisen, som gis årlig til en eminent matematiker.

Tall og trender

Anvendt forskning: praksis og problemløsing

Anvendt forskning fokuserer på å løse konkrete, praktiske problemer og å utvikle nye produkter, prosesser eller tjenester. En anvendt forsker arbeider kanskje på å utvikle en ny medisin, en mere effektiv solcelle, eller en bedre måte å gjennomføre kirurgiske prosedyrer på. Målet er alltid praktisk nytte.

En viktig karakteristikk av anvendt forskning er at den ofte arbeider tett sammen med næringslivet. Mange av Norges største bedrifter har sitt eget forskningstilknyttet ansatte som arbeider på å forbedre deres produkter og prosesser. Universiteter samarbeider også med næring om anvendt forskning, både gjennom samarbeid og gjennom teknologioverføring.

Norsk næringsliv investerer betydelig i anvendt forskning. Bedrifter innenfor teknologi, energi, og farmasi driver omfattende forskning og utvikling. En av fordelene med anvendt forskning er at den ofte gir raskere resultater enn grunnforskningen, noe som gjør det enklere å rettferdiggjøre investeringer.

Fra topp-forsker

"Både grunnforskning og anvendt forskning er kritisk for Norge. Grunnforskning skaper det vitenskapelige grunnlaget for fremtiden, mens anvendt forskning gjør at vi kan bli konkurranse dyktige i dag. Vi trenger begge deler for å lykkes langsiktig."

Hvorfor Norge trenger balanse mellom de to typene

Det er lett å se at både grunnforskning og anvendt forskning er viktig for Norge. Men hvorfor er det så kritisk at Norge investerer betydelig i begge deler? Svaret ligger i hvordan vitenskapelige fremskritt fungerer. Mange av dagens praktiske løsninger baserer seg på grunnforskning fra 20-30 år tidligere. Et klassisk eksempel er World Wide Web, som ble oppfunnet av fysikeren Tim Berners-Lee mens han var på sveits-basert partikkelfysikk-lab som arbeider med helt andre problemer.

Hvis Norge fokuserer for mye på anvendt forskning og neglisjerer grunnforskningen, risikerer vi å komme på etterskudd når det gjelder nye vitenskapelige gjennombrudd. Omvendt hvis vi fokuserer for mye på grunnforskning risikerer vi at vi ikke utnytter forsk funnene våre kommersielt og at andre land gjør det i stedet.

Avslutningsvis handler det om at Norge trenger en balansert strategi som både investerer i grunnforskning for å skape det vitenskapelige grunnlaget for fremtiden, og i anvendt forskning for å løse dagens problemer og skape verdier. Med en slik balansert tilnærming kan Norge fortsette å være et ledende innovasjons- og forskningsland.