Norsk forskning står sterkt - men trenger investeringer

Norge som forskningsmakt

Norge er blant verdens beste innenfor forskning og utvikling (FoU), og har skapt et forskningsmiljø som nå anerkjennes internasjonalt. Fra bioteknologi til materialforskning, fra energi til miljøteknikk – norske forskere gjør oppsiktsvekkende arbeid som påvirker verden.

Det norske systemet bygger på en kombinasjon av godt finansierte universiteter, nasjonale og private forskningsinstitutter, og en sterk innovasjonsindustri. Ikke minst har Norges olje- og gassindustri vært en drivkraft for teknologisk innovasjon og forskning i mange tiår.

Men situasjonen er i endring. Norges konkurransekraft innenfor forskning blir utfordret av andre land som investerer massivt. For å bevare posisjonen som forskningsmakt, må Norge gjøre nye valg og investeringer i årene som kommer.

Norges sterkeste forskningsområder

Norge er særlig sterk innenfor fem områder: medisin og helseforskning, maritim teknologi, energi og klima, materialforskning, og fiskeri- og havforskning. Disse feltene kombinerer Norges naturlige fordeler – vi er en sjøfarts- og energinasjon – med verden klasse-kompetanse.

Innenfor helseforskning er norske institusjoner som Universitetet i Oslo og Karolinska-samarbeidet kjent for banebrytende arbeid innenfor kreftforskning, hjertesykdommer og genetikk. Norske legemiddelfirmaer og bioteknologibedrifter er også blant de beste i verden.

Maritim og havforskning har naturlig fordel i et land som Norge, og norske bedrifter og forskningsmiljøer er verdensførende innenfor havvind, fiskeoppdrett og marin ressurser. Denne kompetansen er etterspurt verden rundt.

Tall og trender

Her er nøkkeltall som viser Norges posisjon innenfor forskning og innovasjon.

Utfordringer som må løses

Norge har to store utfordringer innenfor forskning. Først handler det om finansiering – selv om vi investerer mye, investerer land som Sør-Korea, Tyskland og Sverige mer i prosent av BNP. Andre land bygger også opp mye sterkere industri-forskningsmiljøer.

"Vi må gjøre verdien av norsk forskning synlig. Unge talenter skal velge Norge fordi vi har de beste mulighetene – ikke fordi de må."

Nye muligheter som venter

Grønn energi og klimateknologi er områder hvor Norge har unike muligheter. Som et land som skal være CO2-nøytral, og som har stor energiekspertise, kan Norge bli ledende innenfor forskning i fornybar energi, hydrogenkraft, og batteriteknologi.

Digitalisering og kunstig intelligens åpner også nye dører. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan være med på å utvikle neste generasjon av AI-teknologi – ikke minst innenfor de feltene Norge allerede er sterke i, som helseteknologi og energiteknologi.

En tredje mulighet ligger i det som kalles 'grand challenges' – de store globale problemene som krever forskning fra mange disipliner. Hvis Norge samler krefter rundt klimaendringer, folkehelsen eller ressursforbruk, kan vi gjøre en stor internasjonal innsats.

Norsk forskning må investeres i

Norsk forskning er ikke noe som er gitt. For å bevare og styrke vår posisjon, må både staten og private aktører investere mer – ikke bare penger, men også fokus og strategi. Vi trenger flere gode forskere, bedre samarbeid mellom akademia og industri, og en kultur som verdsetter innovasjon.

Gründere og unge talenter må se Norge som et attraktivt sted å gjøre karriere. Dagens studenter må møte gode muligheter for både forskning og arbeid etter endt utdanning.

Norge har grunnlaget for å være en global forskningsmakt i århundret som kommer. Men det krever at vi fortsetter å satse på det som har gjort oss sterke – gode universiteter, dedikerte forskere, og vilje til å takle de store utfordringene verden står overfor.