Grunnforskning eller anvendt forskning?

Forskning tar mange former

Når du hører ordet 'forskning', tenker du kanskje på hvitforkledde forskere i laboratoriet som oppfinner neste generasjon smarttelefon. Men forskning deler seg i to hovedkategorier: grunnforskning og anvendt forskning. Begge er essensielle, men de følger ulike logikk og tidshorisont. For en nybegynner kan det være forvirrende å forstå forskjellen, så la oss bryte det ned.

Grunnforskning – å forstå verden

Grunnforskning handler om å forstå hvordan verden virker, uten nødvendig bruk i sikte. En grunnforsker kan bruke år på å studere hvordan cellemembraner fungerer, eller hvordan stjerner dannes. Det er ikke fordi det er presserende praktisk behov, men fordi å forstå det er verdifullt i seg selv. Mye av grunnforskningen skjer på universiteter og offentlige institutter. Eksempler inkluderer astrofysikk, teoretisk matematikk, og biologisk grunnforskning. Grunnforskningen har vanligvis lang tidshorisont – kanskje 20-30 år fra oppdagelse til praktisk bruk. Ulempen er at det kan være vanskelig å finansiere når resultatet er usikkert.

Anvendt forskning – å løse problemer

Anvendt forskning har et konkret mål: å løse et bestemt problem eller lage noe som fungerer. En anvendt forsker kan jobbe på å gjøre solceller mer effektive, eller å utvikle en ny medisin mot kreft. Her er praktisk nytte målet fra starten. Anvendt forskning foregår ofte i bedrifter og private laboratorier, selv om universiteter også driver det. Tidshorisonten er vanligvis kortere – 3-10 år fra ide til marked. Fordelen er at resultatene oftere blir kommersielle og finansiert av privat sektor. Ulempene er at det kan mangleforståelse av de fundamentale mekanismene bak løsningen.

Tall og trender

I Norge brukes omkring 32% av forskningsmidlene på grunnforskning, mens resten går til anvendt forskning og eksperimentell utvikling. En typisk timelinje fra oppdagelse til markedsplass er 10-15 år, og norske universiteter produserer over 450 patenter årlig basert på forskerarb.

Hva trengs hvor?

I virkeligheten er disse ikke motsetninger – de er komplementære. Mange kjempe oppfinnelser startet som rent grunnforskning som senere fikk praktiske anvendelser. DNA-strukturen ble oppdaget gjennom ren vitenskap, men ble så grunnlaget for medisinsk genetikk. Internett startet som et akademisk prosjekt ved CERN. Det ideelle er at samfunnet finansierer både: grunnforskningen som utforsker, og den anvendte forskningen som konverterer kunnskap til løsninger. Hver type trenger ulike finansieringskjelder og tidshorisontsamtaler.

"Grunnforskning er som å så frø for fremtiden. Du vet ikke akkurat hvor det vil gro, men det gjør det alltid."

En balansert tilnærming

For at Norge skal opprettholde sin posisjon som innovativt land, trenger vi begge typer forskning. Grunnforskning krever tålmodighet og langsiktig finansiering, men skaper den fundamentale kunnskapen. Anvendt forskning trenger industri- og markedsfokus, og lager produkter som forbedrer hverdagen. Den beste strategien er å støtte begge, og å bygge broer mellom universitetene og næringslivet slik at oppdagelser raskere kan transformeres til innovasjoner.