Hagl, sludd og snø – de ulike formene for nedbør og hvordan de oppstår

Nedbør i mange former – alt starter med skyer

Når solen varmer opp vannet på jordoverflaten – fjorder, sjøer, elver, selv fuktig jord – fordamper det til vanndamp som stiger opp i atmosfæren. Når denne dampen møter kaldere luft høyere opp, kondensererer det til små vanndråper som danner skyer. Disse dråpene er så små at de flyter i luften. Men når mange dropper samles, blir skyen tyngre, og vannet må falle ned igjen.

Hva som faller fra skyen avhenger av temperaturen i forskjellige lag av atmosfæren. Dette bestemmer om du får regn, sludd, hagl eller snø – og ja, det er faktisk ganske enkelt å forstå hvis du vet hva som skjer!

Regn – enkelt og direkte

Regn dannes når vanndråpene i skyene blir tung nok til å falle. For at dråpene skal bli så tunge at de faller, må de vokse – noe som skjer når mindre dråper kolliderer og smelter sammen, eller når de samler vanndamp fra luften rundt seg. Hvis hele veien fra skyen til bakken er varmere enn 0°C, faller vannet som flytende regn.

Regn er den vanligste formen for nedbør i temperate og tropiske regioner. En regndråpe som når bakken var rundt 1 milligram lett – så småle at den tar flere minutter å falle fra en sky flere kilometer opp. Når mange milliarder slike dråper faller sammen, skaper de regnet som fyller bekker, elver og reservoarer.

Snø – iskrystaller som ikke smelter

Snø dannes når vanndamp i skyene direkte blir til is uten først å bli flytende vann. Dette skjer når temperaturen er under 0°C hele veien fra skyen til bakken. Istil i skyene fungerer som såkalte «frysekjerner» – små partikler som vanndampen legger seg på og blir til iskrystall.

Disse iskrystallene vokser når mer vanndamp avkjøltes og legger seg på dem. Snøfnugg er faktisk små iskrystaller som har vokst sammen. Hver snøflak har en unik form fordi temperaturen og fuktigheten endrer seg mens den dannes – så teknisk sett er hver snøflak faktisk unik! Snø er mye lettere enn regn gram for gram, så snøstormer kan være tilsynelatende enorme selv når det er relativt lite vann.

Sludd – dårligste av begge verdener?

Sludd oppstår når snø faller gjennom et varmt luftlag som smelter den delvis, før den møter kaldt luft igjen og blir delvis fryst. Resultatet er blandingen av snø og regn som faller som små iskremete dråper. I Norge og skandinaviske land er sludd kjent for å være både dårlig vær og dårlig for kjøring.

Sludd dannes typisk når temperaturen på bakken er rundt 0°C og det finnes både varme og kaldt luftlag i atmosfæren. Det er relativt tett og tungt sammenlignet med snø, men ikke klart og rennende som regn. Sludd er derfor dårlig for kjøring fordi det oppfører seg både som is og som vann.

Hagl – når tordenvær blir voldelig

Hagl dannes i kraftige tordenvær hvor luftstrømmene er så sterke at vanndråper kastes høyt opp i atmosfæren, så høyt at de fryser. Hagelistene faller deretter ned igjen, og hvis de møter varme luftlag, vil det smelte på utsiden – men tordenvær tvinger dem oppover igjen før de kan falle helt ut! Dette gjenta gjentatt ganger, og hver gang dråpen faller opp og ned legger det til ett nytt fryst lag.

Derfor har haglkorn lag som løk – det er sirkelen av frysing og delvis oppvarming som finner sted. Store haglkorn kan få massiv og gjøre skader, og dannes kun i de kraftigste tordenvær. Hagl er relativt sjelden sammenlignet med de andre nedbørformene, men når det oppstår er det spektakulært og potensielt farlig.

Tall og trender

Nedbørmønstrer endrer seg globalt på grunn av klimaendringer – mer ekstrem regn og færre stabile snøsesonger er trenden.

Hvorfor dette er viktig å forstå

"Når du forstår hvorfor det regner, snør eller sludder, forstår du også hvordan klimaet fungerer og hvordan det endrer seg. Det er grunnleggende viten for alle som lever på denne planeten."