Olav den hellige, dødsriket Hel, vetter og stavkirker. En innføring i sentrale skikkelser, steder og skriftlige kilder som formet nordisk mytologi og kulturarv.
Kort fortalt
- Olav den hellige
- ble helgenkåret etter at han ble drept på Stiklestad i 1030, ifølge Store norske leksikon.
- Hel
- er i den norrøne mytologien et underjordisk dødsrike hvor man trodde at de fleste mennesker havnet når de døde, ifølge Store norske leksikon.
- Snorres Edda
- fra omkring 1220 er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi, ifølge Store norske leksikon.
- Borgund stavkirke
- er den mest besøkte stavkirken utenfor museene, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Når det hellige møter det dødelige: Nordiske helgener
I nordisk tradisjon finnes det ikke helt samme oppdeling mellom «helgener» og «alminnelige mennesker» som i katolsk kristendom. Men det finnes mennesker som ble ansett som særlig hellige eller kraftfulle — folk som Olav den hellige, som ble Norges «evige konge» og en av de viktigste helgenene i Nord-Europa etter sin død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
Olav den hellige ble helgenkåret etter at han ble drept på Stiklestad i 1030 og er begravet i Nidarosdomen. Nidarosdomen er et av Olavsarvens fremste symboler, og pilegrimstradisjoner er en del av Olavsarven.
I mytologien finnes også volver, kvinner med overnaturlig innsikt. I Balders drømmer vekker Odin en volve fra døden for å spørre om Balders skjebne.

Mellomverdener: De jordiske ånder og nisser
Vetter er en fellesbetegnelse for overnaturlige vesener som ifølge nordisk folketro holdt til i naturen og i menneskenes nærhet. Nissen kunne være både godvette og skadevette – alt etter hvordan han ble behandlet av folket på garden.
Blant vetter finnes flere typer vesener. Ifølge spredte opplysninger fra norrøn tid gir litteraturen kunnskap om flere ulike vetter, som havfruer, dverger og alver.
Flere av vettene er knyttet til spesifikke steder i naturen. Dersom vettene var misfornøyd med menneskene eller ble fornærmet, kunne de hevne seg. Hvis man respekterte vettene, kunne de derimot gi hjelp og støtte.
Hel: Dødsriket og dets hersker
Hel er i den norrøne mytologien et underjordisk dødsrike hvor man trodde at de fleste mennesker havnet når de døde. Hel er også navnet på herskeren i dødsriket. Hun er streng og skremmende. Huden hennes er delvis blåsvart som på et dødt menneske og delvis farget som et levende menneske. Ifølge Snorres Edda tar Hel imot de som dør av sykdom og alderdom, i sin egen hall, Eljudne. Krigere som døde i kamp, havnet ikke i Hel. Ifølge de norrøne mytene delte Odin og Frøya de beste krigerne mellom seg. Odin samlet sine krigere i Valhall, og Frøya samler sine i hallen Sessrumne.
I den dypeste delen av Hel som kalles Nivhel, ligger Nåstranda, eller likstranda, som er en trekkfull hall laget av sammenflettede ormer. Dette er stedet for drapsmenn, og de som bryter en ed eller lokker en annens elskede. Etter ragnarok kommer Balder opp fra dødsriket.
Dødsriket Hel skildres i den norrøne mytologien som et oppholdssted for de fleste døde og ikke spesielt tenkt som straff. Forestillingen om Hel som straffested oppstod først ved innføringen av kristendommen.
Nordisk mytologi i dag
Nordisk mytologi fascinerer fortsatt mange, og interessen viser seg i litteratur, medier og populærkultur.
Fra sagn til samtid: Hvordan mythologien lever videre
Nordisk mytologi lever videre i moderne kultur og underholdning, selv om framstillingene ofte avviker fra de eldre kildene.
Start din egen reise inn i nordisk lore
Snorres Edda er ei lærebok i skaldskap frå omkring år 1220, tilskriven Snorre Sturlason, og ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi. Boka finst i omsetjingar til bokmål av Anne Holtsmark og til nynorsk av Erik Eggen.
Den eldre Edda er ei norrøn dikt- og segnsamling med ukjend forfattar, og eldre kvad bevarte der er viktige kjelder for Snorres framstilling.
To stavkirker som kan gi innsikt i middelalderens Norge, er Borgund stavkirke og Gol stavkirke. Borgund stavkirke ligger i Lærdal og har preget oppfatningen av hvordan en stavkirke er, med tak over tak, spontekket med gapende dragehoder og rikt utskårne portaler. Gol stavkirke ble bygd på 1100–1200-tallet og står nå på Norsk Folkemuseum i Oslo, der den ble gjenreist i 1884 med Borgund stavkirke som forbilde.






