Hetebølger og tørke: To sider av samme mynten

Varmen og tørrhet: Separate fenomener

«Det var en hetebølge der», sier noen når temperaturen stiger over 30 grader Celsius. «Og så var det tørke hele sommeren», legger de til. Men hetebølger og tørke er ikke det samme – selv om de ofte henger sammen, og det ene ofte forårsaker det andre.

En hetebølge er når temperaturen er uvanlig høy over flere dager på rad. Tørke er når det faller uvanlig lite nedbør over en lengre periode. Du kan ha hetebølge uten tørke (hvis det regner mye og er varmt), og du kan ha tørke uten hetebølge (hvis det er kaldt og tørt, som i arktiske områder). Men i praksis ser vi oftere hetebølger og tørke sammen – spesielt på den nordlige halvkule.

Hetebølger: Når varmen blir ekstrem

En hetebølge er definert som «periode med uvanlig høy temperatur». Men hvor høyt er høyt? Det avhenger av hvor du er. For de fleste nordeuropeiske land betyr hetebølge temperaturer over 25-30 grader Celsius i flere dager. For Italia eller Spania er hetebølge temperaturer over 35-40 grader. Hetebølger påvirker mennesker på mange måter. Økt risiko for hjerte-slag, dehydrering, og hete-relaterte sykdommer. Særlig eldre mennesker og mennesker med kroniske sykdommer er i fare. Under ekstreme hetebølger kan dødeligheten øke dramatisk – sommeren 2003 i Europa drepte hetebølger nærmere 70 000 mennesker. Men hetebølger påvirker ikke bare mennesker – de påvirker hele økosystemet. Fisk i elver dør når vannet blir for varmt. Insekter stresser og spiser mer. Fugler forlater sine yngleområder. Tresorten lider stress og blir mer utsatt for sykdom. En hetebølge kan endre hele økosystemet på kort tid.

Tørke: Når regnen ikke kommer

Tørke oppstår når det faller betydelig mindre nedbør enn normalt over en lengre periode – typisk flere måneder til flere år. Tørke påvirker både mennesker og natur på helt andre måter enn hetebølger. Mens hetebølger er akutte og dramatiske, er tørke langsom og ubarmhjertig. Tørke påvirker jordbruk først og fremst. Når det ikke regner, visner avlingene. Kuene og sauene har ikke vann å drikke. Dammer tørker ut. Et dårlig tørke-år kan føre til hungersnød – noe vi fortsatt ser i Øst-Afrika og andre sårbare områder. Tørke påvirker også vannkraftproduksjon, som er avhengig av tilstrekkelig nedbør. Men tørke påvirker også natur på dyp måte. Med mindre vann i elver og innsjøer blir fisk trykket sammen. Tresorten lider under langtidstørke og blir sårbar for skadedyr som bark-biller. Vegetasjonen krymper. Et område som har opplevd tørke i flere år kan ta tiår å gjenopprette seg fullstendig.

Tall og trender

Både hetebølger og tørke blir stadig hyppigere og værre. Her er det skremmende bildet:

Hvordan hetebølger fører til tørke

Hetebølger og tørke er koblet sammen gjennom det som kalles «feedback-loops». Når det er hetebølge, fordamper vann fra jord, innsjøer og elver raskere. Plantene må bruke mer vann fra jorden for å holde seg kule. Over tid, hvis hetebølgen varer lenge nok, uttørker jorden. Regnen som kunne kommet blir mindre hyppig – fordi luften er så tørr at fuktigheten fra havet ikke kan oppstå. Et område som starter med hetebølge kan fort ende opp i tørke. Dette er grunnen til at vi ser hetebølger og tørke sammen så ofte. De forsterker hverandre. En hetebølge initierer prosessen, og tørken opprettholder og forverrer den.

"Hetebølger og tørke er ikke væranomalier – de er det nye normalt."

Hva venter oss?

Hvis vi ikke begrenser utslippene av drivhusgasser, vil hetebølger og tørke bli stadig mer hyppige og alvorlige. Prognoser fra FNs klimapanel (IPCC) viser at verden kan oppleve hetebølger som i dag oppstår hver 50. år, hver 10. år eller oftere innen midten av århundret.

Det eneste som kan stanse denne utviklingen er hvis vi raskt bytter til fornybar energi, beskytter skoger, og reduserer utslippene. Men selv med rask handling vil vi oppleve mer ekstremvær i tiårene som kommer – det er allerede for sent å unngå det.