Hjelpestønad og grunnstønad: guide

To ulike stønader — to ulike formål

Grunnstønad og hjelpestønad er to separate ytelser fra NAV som ofte omtales i sammenheng, men som har ulike formål og vilkår. Det er fullt mulig å motta begge, og det er ikke uvanlig at de gis sammen til dem med sammensatte behov.

Grunnstønad skal dekke løpende ekstrautgifter som oppstår som direkte følge av varig sykdom, skade eller funksjonshemning. Hjelpestønad er ment å kompensere for behov for særskilt tilsyn og pleie som ikke dekkes av kommunale tjenester.

Begge stønader gis til deg som er bosatt i Norge og er medlem av norsk trygd. De er skattefrie og utbetales månedlig.

Grunnstønad: seks satser for ekstrautgifter

Grunnstønad gis dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonshemning. Utgiftene må tilsvare minst laveste grunnstønadssats for at du skal ha rett til stønad.

Typiske ekstrautgifter som kan gi rett til grunnstønad er: transport (for eksempel bruk av bil fordi du ikke kan reise kollektivt), drift av tekniske hjelpemidler, spesialkost ved medisinsk begrunnet diett, hold av førerhund, og slitasje på klær og sengetøy ved inkontinens eller protesbruk.

Grunnstønad beregnes etter seks satser (1–6) avhengig av størrelsen på ekstrautgiftene. I 2025 er sats 1 ca. 9 396 kroner per år og sats 6 ca. 56 388 kroner per år. Sats velges slik at stønaden tilsvarer de faktiske ekstrautgiftene.

Utgiftene må dokumenteres. For spesialkost kreves legeattest med diagnose og anbefaling om diett. For transportutgifter dokumenteres transportbehovet, og det gjøres en sjablongmessig beregning.

Hjelpestønad: fire satser for pleie og tilsyn

Hjelpestønad gis til den som på grunn av varig sykdom, skade eller funksjonshemning har behov for særskilt tilsyn og pleie. Stønaden er ment å gi kompensasjon for hjelp som ytes privat — typisk av pårørende eller annen privat omsorgsgiver.

Hjelpestønad innvilges normalt ikke dersom kommunen allerede yter tilstrekkelig hjelp via hjemmetjeneste, omsorgstjeneste eller institusjonsplass. Det er behovet som ikke dekkes av offentlige tjenester som gir grunnlag for hjelpestønad.

Det finnes fire satser. Sats 1 (ordinær hjelpestønad) er ca. 14 748 kroner per år og gis ved behov for hjelp til personlig stell og daglige gjøremål. Sats 2, 3 og 4 er forbeholdt barn med betydelig høyere hjelpebehov og er vesentlig høyere i beløp.

Forhøyet hjelpestønad (sats 2–4) for barn er ment å kompensere for det ekstra omsorgsarbeidet foreldre utfører utover det normale. Dette kan bidra til at en forelder kan jobbe redusert eller ta pleiepermisjoner.

Særlig viktig for barnefamilier

Familier med barn med nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom er en viktig målgruppe for begge stønadsordningene. Grunnstønad kan dekke spesialkost, tekniske hjelpemidler eller transportutgifter for barnet, mens hjelpestønad dekker den ekstra pleie- og tilsynsinnsatsen.

Omsorgsstønad fra kommunen og hjelpestønad fra NAV er to ulike ordninger som begge kan brukes av foreldre som yter uvanlig mye omsorg. Omsorgsstønad er lønn fra kommunen for arbeid du utfører, mens hjelpestønad er en ytelse til barnet selv.

Foreldre som søker for barn, søker på vegne av barnet. Barnets rettigheter følger barnet — dersom barnet bytter bostedskommune, endres ikke retten til hjelpestønad, men kommunale tjenester kan endre seg.

Har barnet et dokumentert hjelpebehov som tilsvarer minst sats 3 hjelpestønad, kan den som yter hjelpen søke om pleiepenger fra NAV for å kompensere for lønnstapet ved å jobbe redusert.

Søknadsprosessen

Du søker om grunnstønad og hjelpestønad via nav.no eller på papirskjema. Skjemaene heter NAV 06-03.04 (grunnstønad) og NAV 06-03.07 (hjelpestønad). Legg ved legeerklæring og relevant dokumentasjon for utgiftene eller omsorgsbehovet.

NAV innhenter vanligvis opplysninger fra fastlegen og aktuelle spesialister. I noen tilfeller sender NAV ut en blankett til legen din for utfylling. Saksbehandlingstiden er normalt tre til seks måneder.

Du bør søke så tidlig som mulig. NAV kan i utgangspunktet ikke innvilge stønad med tilbakevirkende kraft for mer enn tre måneder før søknadsdatoen.

Vedtaket angir hvilken sats som er innvilget og begrunnelsen. Er du uenig, har du seks ukers klagefrist. Klagen sendes til NAV som på nytt vurderer saken, eventuelt videre til NAV Klageinstans.

Kombinasjon med andre ytelser

Grunnstønad og hjelpestønad kan kombineres med de fleste andre NAV-ytelser, herunder uføretrygd, AAP, alderspensjon og sykepenger. De er skattefrie og påvirker ikke beregningsgrunnlaget for andre ytelser.

Grunnstønad påvirker imidlertid beregningen av bostøtte fra Husbanken, ettersom den regnes som inntekt i bostøtteberegningen. Sjekk med Husbanken hvordan stønadene dine samlet sett påvirker bostøtten.

Mottakere av uføretrygd kan fritt søke om grunnstønad og hjelpestønad i tillegg dersom de har relevante ekstrautgifter eller omsorgsbehov. Det er ingen sperreregler mellom disse ytelsene.

Endringer i situasjonen

Du plikter å melde fra til NAV dersom situasjonen din endrer seg på en måte som kan påvirke retten til stønad. Det gjelder for eksempel dersom ekstrautgiftene faller bort, helsetilstanden bedres, du legges inn på institusjon over lengre tid, eller du reiser ut av landet i mer enn seks uker.

Hjelpestønad faller normalt bort ved opphold på institusjon (for eksempel sykehjem) i mer enn 28 dager, fordi pleiebehovet da dekkes av institusjonen. Meld fra til NAV umiddelbart ved slike endringer.

NAV kan gjennomføre periodiske kontroller av stønadsretten. Vær forberedt på at du kan bli bedt om å fornye dokumentasjonen. Hold legeattester og relevant dokumentasjon oppdatert.

Tekniske hjelpemidler og NAV hjelpemiddelsentral

Grunnstønad kan dekke driftskostnader for tekniske hjelpemidler (for eksempel strøm til elektrisk rullestol, batterier, vedlikehold), men selve hjelpemidlet lånes normalt ut kostnadsfritt via NAV hjelpemiddelsentral.

NAV hjelpemiddelsentral i hvert fylke håndterer utlån av hjelpemidler til mennesker med varige funksjonsnedsettelser. Søknaden sendes via ergoterapeut, fysioterapeut eller fastlege.

Er du i en situasjon der du er avhengig av mange kostbare hjelpemidler og har høye driftsutgifter, bør du sørge for at alle kostnader er dokumentert i søknaden om grunnstønad. Satsen settes etter faktiske ekstrautgifter, og du risikerer å få for lav sats om du ikke spesifiserer tilstrekkelig.