Drøm du om å lage portrettfoto eller produktfoto hjemmefra? Her er trinn-for-trinn guide til å sette opp hjemmestudio med vanlig utstyr og små utgifter.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Hjemmestudio: Mindre enn du tror
  2. Belysning: Hjertet av studioet
  3. Bakgrunn og oversiktlig setup
  4. Kamera: Ikke det viktigste
  5. Reflektorer og DIY-triks
  6. Start med portretter og test

Hjemmestudio: Mindre enn du tror

Du trenger ikke en heil etasje for å lage gjennomsnittlig fotografi hjemmefra. Mange proffsjonelle fotografer startet i små stuer, kjeller eller til og med garager. Det viktige er å forstå lys, komposisjon og å arbeide innenfor begrensningene dine.

En hjemmestudio kan være så enkelt som en hvit vegg, et vindu og ett lys. Eller den kan være så avansert som du vil. Nøkkelen er å bygge gradvis: start med det minimalte, prøv, lær, og bygg videre. Du trenger ikke til alt på gang.

Hjemmestudio krever ikke mye plass eller dyrt utstyr—bare kunnskap og kreativitet.
Hjemmestudio krever ikke mye plass eller dyrt utstyr—bare kunnskap og kreativitet.

Belysning: Hjertet av studioet

Naturlig lys fra et vindu er gratis, men uforutsigbart (værende endrer seg). Kunstig lys gir kontroller. Du trenger minst to lampehoder: en "main light" (primær), og en "fill light" (fylle/utjevning). Eller du kan bruke speilet til å reflektere hovedlyset til skyggesida.

LED-paneler for fotografistudio koster generelt fra rundt 200 til 900+ USD avhengig av kraft og funksjonalitet. Begynne med billig LED-paneler og lær å kontrollere lyst før du investere i dyrere utstyr. Du kan lage diffusorer fra hvite gardiner.

Annonse

Bakgrunn og oversiktlig setup

En enkkel bakgrunn er alt du trenger. Hvitt eller grått papir fra ruller koster lite. Eller hang et stykke stoff (svart, hvitt, eller farget) på en stang. Mange fotografer lager DIY bakgrunnsstativ fra PVC-rør eller stålstenger. Det koster under 500 kr.

Orden er viktig. Lag en «setup-plass» hvor lys, bakgrunn, og motiv er organisert. En liten plass er lettere å kontrollere enn en stor—færre refleksjoner, enklere å håndtere lys. Sørg for at det er nok plass rundt motivet til å komme deg rundt og justere ting.

Kamera: Ikke det viktigste

Mange tror de trenger et dyrte speilrefleks-kamera for å lage god studiofoto. Det er falsk. En rimeleg DSLR eller mirrorless fra 10-15 år siden kan lage like gode portrettfoto som en ny. Eller bruk smarttelefonen din hvis du forstår belysning—mange Instagram-fotografer gjør det.

Hvis du skal kjøpe, kjøp brukt. Et brukt Canon EOS 5D Mark II eller Sony A6000 kostar ca. 2000-3000 kr og kan brukes til alt. Lens er viktigere enn kamera: en 50mm f/1.8 "nifty fifty" lens kostar rundt 1500 kr og er perfekt for portrett. Jeg ville aldrig kjøpe nytt kamera før jeg hadde mestret lyset.

Annonse

Reflektorer og DIY-triks

En billig reflektor (hvit, sølv, eller gull stoff på ramme) kostar 100-300 kr og er gullverd for å fylle skygger. Eller lag din egen fra hvitt kartong, aluminiumsfolie eller sølvbelegg stoff. En reflektor gjør at du trenger mindre lys på skyggesida av motivet.

Andre DIY-triks: bruk hvite vegger som reflektor, stoff som diffuser, bordslamper som fylt-lys. Profesjonelle fotografer bruker mange av de samme trickene. Det handler ikke om å bruke dyreste utstyr—det handler om å forstå lys og bruke det du har på klokt måte.

Start med portretter og test

Din første gang, skal du teste med en venn eller familiemedlem som motiv. Ta mange bilder, flytt lyset rundt, se resultatene. Ikke bli frustrert hvis det ikke er perfekt først—det er forventet. Lær hvordan små endringer i lysvinkel endrer bildet.

Etter portrettdagen, sjekk bildene. Hvilke lys-setup likte du? Hva ville du endret? Noter ned innstillinger (f.nummr, ISO, lukkertid) slik at du kan gjenta det som fungerte. Studio-fotografering er eksperimentasjon. Jo mer du eksperimenterer, desto bedre blir det.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor fotografi & visuell skaping. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →