Guide til NAV-støtte for høreapparat i 2026. Audiogramkrav, søknadsprosess, hva NAV dekker, godkjente leverandører og priser for oppgraderinger.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Hørselstap i Norge og retten til hjelpemidler
  2. Hvem kvalifiserer for NAV-dekning?
  3. Søknadsprosessen: steg for steg
  4. Hva dekker NAV – og hva må du betale selv?
  5. Godkjente leverandører og Hjelpemiddelsentralen
  6. Private alternativer og forsikring

Hørselstap i Norge og retten til hjelpemidler

Hørselstap er en av de vanligste funksjonshemningene i Norge. Folkehelseinstituttet anslår at rundt 700 000 nordmenn har en form for hørselshemning, og forekomsten øker med alderen. Blant personer over 70 år har om lag halvparten et hørselstap av klinisk betydning. Hørselstap kan skyldes støyskade (en av de vanligste yrkessykdommene i Norge), aldersrelatert forfall, infeksjoner, genetikk eller ototoksiske legemidler.

NAV (Arbeids- og velferdsetaten) har ansvaret for å tildele høreapparater og andre hørselshjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen (HMS). Retten er forankret i Folketrygdloven § 10-6, som gir rett til hjelpemidler for å kompensere for varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne.

Om lag 700 000 nordmenn har en form for hørselshemning – og mange har rett til støtte fra NAV.
Om lag 700 000 nordmenn har en form for hørselshemning – og mange har rett til støtte fra NAV.

Hvem kvalifiserer for NAV-dekning?

For å ha rett til høreapparat dekket av NAV, må du oppfylle bestemte audiologiske kriterier fastsatt av Helsedirektoratet. Det viktigste kravet er at du har et hørselstap på minst 25 dB i det best hørende øret, målt som gjennomsnitt over frekvensene 500, 1000 og 2000 Hz (det såkalte PTA-gjennomsnittet – Pure Tone Average). Dette fastsettes av en audiolog eller øre-nese-halslege (ØNH-lege) ved et autorisert audiologisk senter.

Diagnosen og anbefalingen om høreapparat må komme fra en offentlig audiologisk avdeling eller en ØNH-spesialist med godkjenning fra NAV. Privatpraktiserende audiologer uten NAV-avtale kan ikke utstede den nødvendige søknaden, men kan gjennomføre utredning og viderehenvise.

  • Hørselstap ≥ 25 dB PTA (beste øre, 500–2000 Hz)
  • Varig hørselstap – ikke forbigående (for eksempel av ørevoks eller infeksjon)
  • Diagnosen må stilles av audiolog eller ØNH-lege med NAV-avtale
  • Barns kriterier er lavere – hørselstap med konsekvenser for tale og språk gir rett
  • Ensidig hørselstap kan i noen tilfeller gi rett til ett apparat
Annonse

Søknadsprosessen: steg for steg

Prosessen starter hos fastlegen, som skriver en henvisning til en audiologisk avdeling ved et sykehus eller til en ØNH-spesialist. Vær forberedt på ventetider: offentlige audiologiske avdelinger ved sykehus som Oslo universitetssykehus, Haukeland, St. Olavs og UNN (Tromsø) har typisk ventelister på 3–12 måneder for ikke-akutte tilstander.

Audiologen gjennomfører en grundig hørselsmåling (audiogram) og vurderer om du oppfyller kravene. Dersom du gjør det, anbefales type høreapparat, og det utferdiges en søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen. NAV behandler søknaden og sender vedtak – vanligvis godkjenning innen noen uker om kriteriene er oppfylt. Du har deretter mulighet til å prøve ut apparater hos en godkjent leverandør.

Hva dekker NAV – og hva må du betale selv?

NAV dekker kostnaden for ett NAV-godkjent høreapparat per øre som er definert å trenge det. I 2025 ligger NAV-taksten på 4 695 kr for analogapparater uten øreplugger, 5 090 kr for analogapparater med øreplugger og 6 605 kr for digitale apparater. I tillegg dekkes nødvendig tilbehør som batterier i tre år, øreplugger og slanger, samt vedlikehold i garantiperioden.

For mange er det imidlertid ønskelig med et mer avansert apparat enn det NAV-satsen dekker – spesielt moderne apparater med Bluetooth-tilkobling, støyreduksjon i krevende omgivelser eller oppladbare batterier. I slike tilfeller kan du velge å betale mellomlegget selv. Typiske priser for oppgraderte apparater fra merker som Oticon, Phonak, Widex og Signia ligger på 15 000–35 000 kr per stykk.

Annonse

Godkjente leverandører og Hjelpemiddelsentralen

NAV Hjelpemiddelsentralen (HMS) finnes i hvert fylke og administrerer utlån og vedlikehold av hjelpemidler. Høreapparater tildeles gjennom godkjente audiopedie-leverandører (hørselssentraler og audiologiske sentre) som har rammeavtale med NAV. Disse har et utvalg av NAV-finansierte apparater du kan prøve gratis.

Om du ønsker et apparat utenfor NAV-sortimentet, må du selv ta kontakt med en privat hørselsklinikk. Leverandører som Oticon Care, Hidden Hearing og AudioNova er representert i de fleste norske byer. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) driver rådgivningstjeneste og kan hjelpe deg med å navigere systemet og klage på avslag.

Private alternativer og forsikring

Ønsker du raskere tilgang til utredning og apparat enn den offentlige køen tilbyr, kan du gå privat. Private hørselsklinikker og audiologer tilbyr utredning typisk innen 1–4 uker, men du betaler selv for selve utredningen (200–600 kr). Søknad til NAV kan likevel sendes med bakgrunn i privat utredning dersom den er utført av godkjent audiolog.

Noen private helseforsikringer (tegnet via arbeidsgiver eller privat) dekker delvis private høreapparater eller refunderer mellomlegget mellom NAV-satsen og faktisk kostnad. Sjekk forsikringsvilkårene dine. Skattefradrag gis ikke spesifikt for høreapparater, men utstyr du trenger for å utøve arbeid kan i noen tilfeller trekkes fra under særskilte regler.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor helse & velvære. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →