Humanoide roboter eller spesialiserte maskiner – hvem vinner?

Skal vi bygge mennesker eller verktøy?

Det er en av de viktigste spørsmålene innen robotikk i dag: skal vi investere hele vår teknologiske kraft i å bygge roboter som ser ut og beveger seg som mennesker, eller skal vi lage spesialiserte maskiner som er ekspert på én ting og veldig bra på det? Humanoide roboter som Tesla Optimus, Boston Dynamics' Atlas og Honda's ASIMO har fanget verdens fantasi. Men spesialiserte roboter – som industrirobotter, lagerhåndtering-roboter og drone-sverner – gjør allerede det meste av jobben som må gjøres.

Denne debatten handler om hvor vi bruker milliarder av kroner, hvilken type arbeidskraft som blir automatisert først, og hva slags fremtid vi skal bygge. Det er ikke bare akademisk – det er svært praktisk.

La oss dykke ned og sammenligne begge sidene nøye.

Tall og trender

Markedsstatistikken forteller hvor industriens penger faktisk går – og hvor fremtiden ligger.

Humanoide roboter: Drømmen om universalitet

En humanoid robot har to armer, to bein, en torso og et «hode» – den ligner oss på de fundamentale måtene. Et slikt design har visse fordeler: en humanoid robot kan bevege seg i mennesker-designet miljøer, bruke mennesker-designet verktøy, og tilpasse seg nye oppgaver uten at miljøet trenger omarbeiding. Hvis du trener en humanoid robot på å rydde et hus, kan den potensielt rydde ethvert hus.

En spesialisert robot må kanskje helt redesignes for en ny oppgave. Humanoide roboter er derfor en langsiktig investering i en universel løsning – vi bygger roboter som skal kunne gjøre 80% av det mennesker gjør på 30 år.

Tesla, Boston Dynamics og andre selskaper mener at humanoide roboter er fremtiden – ikke fordi de er bedre på alt, men fordi de er allsidige. De kan læres opp. De kan tilpasses. De er en «do-it-all» løsning for et komplekst fremtidssamfunn.

Spesialiserte roboter: Effektivitet gjennom fokus

En industrirobot som løfter bilmotor er ikke humanoid. Den kan gjøre ÉN ting – eller kanskje fem varianter av samme ting – med utrolig presisjon. En lagerhåndterings-robot ligner en liten vogn på hjul. En drone er en propeller som flyr. Disse robotene er ikke designet for å se ut som mennesker, og det skjemmer dem ikke – de er veldig, veldig bra på å gjøre det de er designet for.

"Humanoide roboter er en langsiktig investering i en universel løsning. Vi investerer ikke i roboter for i dag – vi bygger roboter som skal kunne gjøre 80% av det mennesker gjør på 30 år."

Hånd til hånd: Hvem vinner og når?

Det viktige å forstå er at disse to tilnærmingene ikke behøver å konkurrere direkte. De oppfyller forskjellige behov. En humanoid robot kan teoretisk gjøre tusen oppgaver ved middelmådig effektivitet. En spesialisert robot kan gjøre fem oppgaver ved ekstrem effektivitet.

Hvis du trenger en robot som skal arbeide på et universitetslaboratorium der oppgavene endrer seg daglig, kan en humanoid robot være fornuftig. Hvis du trenger å sveiße biler 24 timer i døgnet, velger du absolutt en spesialisert robot. Spesialiserte roboter er allerede her og setter hele bransjene under press. Humanoide roboter er fortsatt lovende – men løftet står mot realiteten av en fullt automatisert produksjonslinje.

For arbeidsmarkedet betyr dette at vi bør forberede oss på både automatisering av jobber og skapelse av nye roller. Ingeniører som bygger roboter, og teknikere som vedlikeholder dem, vil være etterspurt.

Hva gjør dette med arbeidskraften vår?

Det er ikke vanskelig å se hvorfor mennesker er bekymret. Hvis både humanoide og spesialiserte roboter blir stadig billigere, flinkere og mer energieffektive, hva gjør det med jobber for mennesker? Svaret er komplisert, men det er ikke svart-hvitt katastrofe. Historisk sett har hver stor bølge av automatisering skapt både jobbtap og nye jobber – bare ikke alltid for de samme menneskene.

"Spesialiserte roboter kommer først og går dypere inn i arbeidsfunksjoner. Humanoide roboter kommer senere, men når de kommer, vil de være transformative."

Både og, ikke eller

Konklusjonen er at både humanoide og spesialiserte roboter vil dominere fremtiden – men på ulike områder og i ulik takt. Spesialiserte roboter kommer først og gjør arbeid som allerede er halvautomatisert billigere og bedre. Humanoide roboter kommer senere, men vil være transformative når de kommer.

Robotikkrevolusjonen er ikke ett enkelt hendelse – det er en langsom bølge som starter med spesialisering og kanskje slutter med universalitet. Vi har tid til å tilpasse oss, hvis vi bruker den tiden til å forberede oss riktig.

Det som ser ut til å skje, er at roboter først vil automatisere de mest repetitive, farlige og forutsigbare jobbene. Mennesker blir frigjort til mer kreativt arbeid, eller de må omskoles. Dette er ikke problemet med robottene – det er et politisk og pedagogisk problem som samfunnet må løse.