Klovner og fysisk komikk: kunsten som gjør oss latter
Vi testet fire moderne klovneforestillinger — verdt pengene?

Moderne klovner kombinerer tradisjonell teknikk med samtidskunst
Klovnen er død, skulle mange si. Men fysisk komikk lever — den blomstrer. Vi testet fire moderne klovneforestillinger og fant ut hva som gjør at disse kunstnerne ennå kan få hele saler til å bryte ut i latter, både små og store.
Latter som språk
Det er noe umiddelbar ved et klovneskitsen som ikke krever oversetting. En klovn som kjemper med en maling, en som prøver å sette på en sko og endet med den på hodet, eller en som bare lukket på det hele med en fasett som sier: «Ja, jeg vet at jeg akkurat gjorde det». Publikum skratter, uansett hvilket språk de snakker.
Fysisk komikk er kanskje den eldste formen for teater. Det foregår lenger tilbake enn ord på en scene. Det er det samme språket som slapstick-filmene av Charlie Chaplin brukte, som moderne circuskunstnere bruker, og som klovner over hele verden fortsetter å bruke.
Men hva gjør moderne klovner anderledes enn tradisjonelle klovner? Vi besøkte fire forestillinger for å finne ut.
Tall og trender
Kloventeater opplever en renessanse. Flere moderne forestillinger kombinerer tradisjonell klovnekunst med samtidskunst, og publikumtallet vokser.
Test 1: «Klowntopia»
Første forestilling var «Klowntopia», en to-timers forestilling om en dystopisk by der klovner styrer. To kunstnere og en musiker skaper en verden av gjenbruksmateriale, og historien som utspeiles er en blanding av absurditet, poetikk, og rein fysisk komikk.
Resultatet var en opplevelse som var like interessant for voksne som for barn. Musikken var medrivende, og de fysiske skitsene var så godt planert at publikum skrattet både av det som skjedde og av det som ikke skjedde (pausene er viktige i fysisk komikk). Billettpris: 245 kroner for barn, 395 for voksne. Verdt det? Absolutt.
Test 2: «Silhouette»
«Silhouette» er en forstilling som bruker kun lys, skygger, og kropp. Ingen ord, ingen musikk — bare lysdesign og fysisk uttrykk. Det er minimalisme på sitt beste, og det fungerer forbløffende godt.
Klovnen (eller performeren, som de sannsynligvis ville kalt seg) kommuniserer med sitt publikum gjennom bare bevegelse og mimikk, opplyst gjennom silhuetter mot fargede vegger av lys. Det er kunst som føles både timelost og helt moderne. Billettpris: 250 kroner. Verdt det? Ja, hvis du ønsker noe virkelig annerledes.
Test 3 & 4: Klassiske og moderne
Vi fikk også muligheten til å se en klassisk klovneforestilling fra Cirkus Arenaen, som fortsatt opprettholder tradisjonelle klovnerepertorer, og en moderne performance art-stykke som kombinerte klovnekunst med dans og kroppskunst.
Konklusjonen vår? Både tradisjonelle og moderne klovner har sin plass. De tradisjonelle fascinerer fordi de husker oss på barndommens enfold. De moderne fascinerer fordi de tar denne eldre kunsten og gjør den relevant for vår tid. Begge er verdt pengene hvis du åpner sinnet ditt for det de har å tilby.
Fra klovenkunstneren
"Det er ikke nok å lage folk le. Du må gjøre dem føle noe. Når en klovn oppfyller den oppgaven — får deg til å både le og føle — det er når kunsten skjer."
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Klovner og fysisk komikk: kunsten som gjør oss latter» om?
Klovnen er død, skulle mange si. Men fysisk komikk lever — den blomstrer. Vi testet fire moderne klovneforestillinger og fant ut hva som gjør at disse kunstnerne ennå kan få hele saler til å bryte ut i latter, både små og store.
Hva bør du vite om latter som språk?
Det er noe umiddelbar ved et klovneskitsen som ikke krever oversetting. En klovn som kjemper med en maling, en som prøver å sette på en sko og endet med den på hodet, eller en som bare lukket på det hele med en fasett som sier: «Ja, jeg vet at jeg akkurat gjorde det». Publikum skratter, uansett hvilket språk de snakker.
Hva bør du vite om tall og trender?
Kloventeater opplever en renessanse. Flere moderne forestillinger kombinerer tradisjonell klovnekunst med samtidskunst, og publikumtallet vokser.
Hva bør du vite om test 1: «Klowntopia»?
Første forestilling var «Klowntopia», en to-timers forestilling om en dystopisk by der klovner styrer. To kunstnere og en musiker skaper en verden av gjenbruksmateriale, og historien som utspeiles er en blanding av absurditet, poetikk, og rein fysisk komikk.
Hva bør du vite om test 2: «Silhouette»?
«Silhouette» er en forstilling som bruker kun lys, skygger, og kropp. Ingen ord, ingen musikk — bare lysdesign og fysisk uttrykk. Det er minimalisme på sitt beste, og det fungerer forbløffende godt.
Hva bør du vite om test 3 & 4: Klassiske og moderne?
Vi fikk også muligheten til å se en klassisk klovneforestilling fra Cirkus Arenaen, som fortsatt opprettholder tradisjonelle klovnerepertorer, og en moderne performance art-stykke som kombinerte klovnekunst med dans og kroppskunst.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





