Hva er en senketunnel og hvordan fungerer den?

Tunneler binder Norge sammen

Norge er et land av fjell og fjorder, og uten tunneler ville store deler av landet vært nær uframkommelig. Med over 1 100 veitunneler er Norge blant landene i verden med flest tunneler per innbygger. De fleste er sprengt gjennom fjell, men under vann brukes også andre metoder. En av de mest interessante er senketunnelen, som bygges på en helt annen måte enn tradisjonelle fjelltunneler.

En senketunnel er satt sammen av store, prefabrikkerte betongelementer som senkes ned i en grøft på sjøbunnen. Elementene kobles sammen under vann og danner et sammenhengende rør som biler eller tog kan kjøre gjennom. Metoden er aktuell der fjorden er for dyp eller bunnforholdene er for dårlige til å sprenge en konvensjonell tunnel. For offentlig sektor er det viktig å forstå når denne løsningen lønner seg.

Tall og trender

Tunnelbygging er en betydelig del av norske samferdselsinvesteringer, og omfanget er stort både i kroner og kilometer.

Ekspertens vurdering

Valget mellom senketunnel, borede tunneler og broer avhenger av geologi, dybde og kostnad. En erfaren samferdselsingeniør understreker at hvert prosjekt må vurderes for seg.

"En senketunnel er ofte den beste løsningen når fjorden er for dyp for bro og fjellet under er for dårlig til å bore. Men metoden krever svært presis utførelse, og marginene er små."

Slik bygges en senketunnel

Først mudres en grøft langs den planlagte traseen på sjøbunnen, slik at tunnelelementene får et stabilt underlag. Samtidig støpes de enorme betongelementene i et tørt byggebasseng på land. Hvert element kan være over hundre meter langt og veie titusenvis av tonn. Endene tettes midlertidig slik at elementene flyter når bassenget fylles med vann.

Deretter taues elementene ut til byggeplassen og fylles gradvis med vann og ballast slik at de synker kontrollert ned i grøften. Dykkere og presisjonsutstyr sørger for at hvert element kobles tett til det forrige. Når sammenkoblingen er gjort, pumpes vannet ut og skjøtene tettes permanent. Til slutt dekkes tunnelen med fyllmasse for å beskytte den mot anker og strøm.

Hele prosessen krever millimeterpresisjon under krevende forhold under vann. Strøm, bølger og dårlig sikt gjør arbeidet komplisert og tidkrevende. Derfor planlegges slike prosjekter i flere år før første spadetak. Sikkerhetsmarginene er små, og feil kan bli svært kostbare.

Senketunnel, boret tunnel eller bro?

Borede og sprengte fjelltunneler er den vanligste løsningen i Norge fordi vi har mye solid fjell. Disse er ofte rimeligere der geologien tillater det, men de blir bratte og dype når fjorden er bred. En senketunnel ligger derimot grunnere og gir slakere stigning, noe som er gunstig for tunge kjøretøy. Til gjengjeld er den mer sårbar for forholdene på sjøbunnen.

Broer er et tredje alternativ, og de gir ofte kortere reisetid og lavere driftskostnader. Men over brede og dype fjorder med mye vær blir broer teknisk krevende og dyre. Valget handler derfor om en avveining mellom byggekostnad, drift, sikkerhet og miljø. For offentlige beslutningstakere er det avgjørende å vurdere hele livsløpet, ikke bare byggesummen.

Veien videre for norske fjordkryssinger

Ambisjonen om ferjefri kyststamvei har satt fart i utviklingen av nye kryssingsteknologier. Flytebroer og rørbroer under vann er blant konseptene som utredes for de dypeste og bredeste fjordene. Senketunnelen er en velprøvd del av dette verktøyskrinet, brukt i en rekke land verden over. Erfaringene derfra er viktige når Norge planlegger sine egne prosjekter.

For offentlig sektor handler dette om mer enn ingeniørkunst. Bedre fjordkryssinger korter ned reisetid, knytter bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen og styrker næringslivet langs kysten. Samtidig må kostnader og miljøhensyn veies nøye opp mot nytten. Forståelse av teknologien er første steg mot gode beslutninger.