Banker og kryptobørser har plikt til å bekjempe hvitvasking. Her får du oversikt over regelverket, tilsynet og hvilke rutiner som kreves.
Kort fortalt
- Hvitvaskingsloven
- trådte i kraft i 2018 ifølge Store norske leksikon
- FATF
- ble opprettet i 1989, og Norge sluttet seg i 1991 ifølge Store norske leksikon
- Kryptobørser i Norge
- må være registrert hos Finanstilsynet og følge AML-regler ifølge Store norske leksikon
- MiCA
- trer i kraft i perioden 2024–2026 ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Kampen mot skjulte penger
Hvitvasking er å sikre utbyttet fra en straffbar handling, ofte for å få pengene inn i den lovlige økonomien ifølge Store norske leksikon. Både banker og kryptobørser kan misbrukes til hvitvasking, og hvitvaskingsloven pålegger slike virksomheter å ha gode rutiner for kundetiltak og å reagere på mistenkelige transaksjoner ifølge Store norske leksikon.
Bankenes plikter
Banker er blant de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og skal melde mistenkelige forhold til Økokrim ifølge Store norske leksikon. Finanstilsynet fører tilsyn med banker og skal blant annet se til at de opererer i samsvar med lovgivningen ifølge Store norske leksikon. For å opprette en bankkonto må kunden vise legitimasjon og kan bli spurt om hvor pengene kommer fra, slik at banken kan forebygge hvitvasking ifølge Store norske leksikon.
Kryptobørser under tilsyn
I Norge må sentraliserte kryptobørser være registrert hos Finanstilsynet og følge regler for hvitvasking, inkludert KYC, ifølge Store norske leksikon. Mange kryptovalutaer er anonyme eller pseudonyme, noe som gjør det vanskelig å identifisere eieren av midlene ifølge Store norske leksikon. Kryptovaluta har vært brukt i kriminell virksomhet, blant annet som betaling i forbindelse med kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen i 2018 ifølge Store norske leksikon. Etter konkursen til børsen FTX i 2022 har det kommet økt fokus på regulering og krav til at børser må bevise at de besitter kundenes midler ifølge Store norske leksikon.
Regelverk og tilsyn
Hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2018 og avløste den tidligere loven fra 2009 ifølge Store norske leksikon. Loven bygger på anbefalingene til Financial Action Task Force, som ble opprettet i 1989, og Norge sluttet seg til arbeidsgruppen i 1991 ifølge Store norske leksikon. Den implementerer også EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv ifølge Store norske leksikon. Risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering øker med digitaliseringen i økonomien ifølge Store norske leksikon.
Utvikling og risiko
EU og EØS har vedtatt regelverket MiCA som gjelder for kryptobørser, og reglene trer i kraft i perioden 2024–2026 ifølge Store norske leksikon.
Fremtiden krever etterlevelse
Både banker og kryptobørser må ha gode rutiner for kundetiltak og reagere på mistenkelige transaksjoner for å forebygge hvitvasking ifølge Store norske leksikon. Finanstilsynet kan pålegge retting, stans av ulovlig virksomhet eller tvangsmulkt dersom regelverket ikke følges ifølge Store norske leksikon.
Emner
