Dykking & havets verdenPublisert: 9. august 20256 min lesing

I dypet — hvor havets mysterier lever

Teknologi åpner døren til verdens siste uutforskede grenser

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Hadal-dypet forblir en av Jordens siste grenser — mindre utforsket enn månen

Hadal-dypet forblir en av Jordens siste grenser — mindre utforsket enn månen

De dypeste delene av havet er mindre utforsket enn månen. Vi utforsker teknologien som tillater oss å trekke havets siste hemmeligheter for dagen.

Annonse

Mer ukjent enn stjernene

Vi vet mer om månen enn vi vet om havet. Mennesket har satt føtter på månen, men bare tre mennesker har noen gang vært til bunnen av Marianergraven. Det virker absurd når man tenker på det — vi lever på en planet som er 71% dekket av vann, likevel er havet et av våre siste store mysterier.

Det som driver utforskerne dypere er ikke bare vitenskapelig nysgjerrighet. I dypet finnes arter vi ikke engang kjenner eksistensen av, energikilder vi har drømt om, og svar på hvordan liv på Jorden oppsto. Havet kalles 'den siste grensen', og det er ikke en overdrivelse.

Roboter og ROV — øynene våre i mørket

Dagens utforskning av dypet skjer ikke med mennesker i dykkerdrakter. Det skjer med roboter. Fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er) og autonome undervannsdroner (AUV-er) kan gå dypere, sterkere og lenger enn mennesker noen gang kan. De er utstyrt med kameras som kan se i absolut mørket ved hjelp av sonar og lysbilde, og manipulatorarmer som kan samle eksempler.

De nyeste systemene bruker kunstig intelligens for å navigere det uforglemmelige terrenget og gjenkjenne nye arter automatisk. En robot som sendes ned kan gi tilbakemeldinger i sanntid, slik at forskere på overflaten kan dirigere undersøkelsene mens de skjer. Det er som å ha øynene sine på havbunnen, kilometer under hvor lyset når.

Monsters og mirakel fra dypet

De siste årene har utforskningen av havdypet avdekket arter som ville virke like fantastiske som science fiction hvis de ikke var ekte. Gigantblekkspruter med øyne så store som en menneskehode, fisk som bærer sitt eget lys, og hele økosystemer basert på kjemiske reaksjoner fra hydrothermale kilder i stedet for sollys.

En av de mest åpenbarende oppdagelsene er hvor mange arter som lever i det dypeste og mest ekstreme miljøer. Der trykket ville knuse en menneske på sekunder og temperaturen er nær frysepunktet, blomstrer livet. Dette utfordrer våre antakelser om hvor liv kan finnes — og øker sjansen for at liv kan eksistere på steder som Jupiters måne Europa eller Saturns Enceladus.

Annonse

Tall og trender

Havet er et område av usedvanlig vitenskapelig aktivitet — og dessuten økonomisk potensial.

Prosentandel av Jordens oksygen produsert av havet50-80%
Antall arter som kan være på randen av utryddelseOver 1 million
Hvor mye CO₂ havet har absorbert siden industrialiseringen30% av all CO₂ fra mennesker

Hva dypet kan lære oss

En marine biologe med årtier av erfaring deler sitt perspektiv på hvorfor vi bør bruke mye mer ressurser på havforskning.

"Havet er ikke bare interessant fra et vitenskapelig perspektiv — det holder nøkkelen til vår egen overlevelse. Klimaendringer, forurensing, overfiske — vi må forstå havet for å forstå og løse disse problemene. Og sanningen er, vi vet så lite. For hver art vi oppdager, skjuler havet tusen andre. For hver energikilde vi finner, finnes andre ressurser vi aldri har drømt om."

— Dr. Kari Olsen, maringolog ved Havforskningsinstituttet

Kallelsen fra dypet

Mennesket har lenge drømt om å utforske. Først var det bergene, så verdensparten, så verdensrommet. Nå vender vi oppmerksomheten innover — mot dypen der ingen menneske har vært, mot mørkhet som ingen lys har penetrert. Det som venter der, er både fascinerende og skummelt.

Men sannsynligvis, er det også svaret på spørsmål vi ikke engang har våget å stille oss selv. Havet ber oss komme dypere. Og denne gangen, bør vi lytte.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «I dypet — hvor havets mysterier lever» om?

De dypeste delene av havet er mindre utforsket enn månen. Vi utforsker teknologien som tillater oss å trekke havets siste hemmeligheter for dagen.

Hva bør du vite om mer ukjent enn stjernene?

Vi vet mer om månen enn vi vet om havet. Mennesket har satt føtter på månen, men bare tre mennesker har noen gang vært til bunnen av Marianergraven. Det virker absurd når man tenker på det — vi lever på en planet som er 71% dekket av vann, likevel er havet et av våre siste store mysterier.

Hva bør du vite om roboter og ROV — øynene våre i mørket?

Dagens utforskning av dypet skjer ikke med mennesker i dykkerdrakter. Det skjer med roboter. Fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er) og autonome undervannsdroner (AUV-er) kan gå dypere, sterkere og lenger enn mennesker noen gang kan. De er utstyrt med kameras som kan se i absolut mørket ved hjelp av sonar og lysbilde, og manipulatorarmer som kan samle eksempler.

Hva bør du vite om monsters og mirakel fra dypet?

De siste årene har utforskningen av havdypet avdekket arter som ville virke like fantastiske som science fiction hvis de ikke var ekte. Gigantblekkspruter med øyne så store som en menneskehode, fisk som bærer sitt eget lys, og hele økosystemer basert på kjemiske reaksjoner fra hydrothermale kilder i stedet for sollys.

Hva bør du vite om tall og trender?

Havet er et område av usedvanlig vitenskapelig aktivitet — og dessuten økonomisk potensial.

Hva dypet kan lære oss?

En marine biologe med årtier av erfaring deler sitt perspektiv på hvorfor vi bør bruke mye mer ressurser på havforskning.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker dykking & havets verden. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.