Identitetstyveri – situasjonen i dag

Identitetstyveri – en voksende epidemi

Dine personopplysninger er mer verdifulle enn du tror. Med et personnummer, navn og adresse kan en kriminell åpne kredittkort i ditt navn, ta opp lån, eller logge inn på dine kontoer.

Identitetstyveri er ikke lenger noe som bare skjer i filmene. I Norge øker tilfellene dramatisk, og alle er i potensial fare – ikke bare eldre mennesker.

I 2024 rapporterte norske myndigheter over 12500 tilfeller av identitetstyveri, en økning på 34 prosent fra året før. Tallene viser at dette er et problem som krever oppmerksomhet.

Tall og trender

Databrudd og identitetstyveri øker årlig. Både private bedrifter og offentlige instansjoner sliter med å beskytte nordmennenes personopplysninger. Kriminelle blir også mer sofistikerte i måtene de stjeler data på.

Hvordan blir du offer for identitetstyveri?

En av de vanligste måtene er phishing – du mottar en e-post som ser offisiell ut, klikker på en lenke, og gir kriminellen tilgang til din konto eller personopplysninger uten å vite det.

Data kan også bli stjålet gjennom databrudd når bedrifter blir hacket. Fra 2023 til 2024 mottok Datatilsynet rapport om 287 databrudd – et tall som viser hvor utbredt problemet er.

Påvirkinger på sosiale medier, falske betalingsoppdrag og dumpster-diving er andre måter. I dag er det imidlertid som regel digitale kanaler som er hovedårsaken.

Konsekvensene kan være alvorlige

Når din identitet blir stjålet, kan konsekvensene strekke seg langt ut i tid. Krimineller kan åpne kredittkort, ta opp lån, eller kjøpe dyre varer på nett i ditt navn.

Gjennomsnittlig tap per offer er rundt 15000 kroner, men i alvorlige tilfeller kan tap strekke seg til hundretusener. Mange offer rapporterer om stress, angst og manglende tillit.

Det kan ta måneder eller år å få orden på forholdene igjen. Du må kontakte banker og låneselskaper, og eventuelt politiet for å rapportere det som har skjedd.

Slik beskytter du deg og din familie

Start med å være forsiktig med hvor du deler personopplysninger. Dele navn, adresse og personnummer på sosiale medier eller usikre nettsider er dårlig praksis. Vær kritisk til hvem som ber om informasjonen.

Lag sterke, unike passord for alle viktige kontoer – banken, e-post, sosiale medier. En passordadministrator kan hjelpe. Aktiver tofaktorgodkjenning der det er mulig.

Overvåk din kreditthistorikk regelmessig. Mange banker tilbyr gratis kredittovervåking. Sjekk at det ikke er opprettet kontoer i ditt navn som du ikke kjenner til. Kontakt banken og politiet umiddelbart hvis du oppdager mistenkelig aktivitet.

Fra Datatilsynet

Personvernet ditt er ditt ansvar, men det er også selskapers ansvar å beskytte dine data. Vi oppfordrer alle til å være aktive – både i å beskytte seg selv og holde bedrifter ansvarlige.

"Personvernet ditt er ditt ansvar, men det er også selskapers ansvar å beskytte dine data. Vi oppfordrer alle til å være aktive."