Kriminalitet & samfunnPublisert: 22. september 20246 min lesing

Slik stjal noen min identitet — og sånn fikk jeg den tilbake

Et sant vitnesbyrd om identitetstyveri i Norge

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Portreff av en person som jobbet gjennom identitetstyveri

Portreff av en person som jobbet gjennom identitetstyveri

En vanlig nordmann ble offer for identitetstyveri. Her er hennes historie om hvordan det skjedde, konsekvensene, og hvordan hun tok sitt liv tilbake fra tyven.

Annonse

En normal dag endret alt

Sissel Andersen visste ikke at hun var offer for identitetstyveri før hun mottok en purring fra et betalingsselskap for en gjeld hun aldri hadde påtatt seg. Hun boet på Lilehammer med sin familie, hadde en vanlig jobb og aldri hatt økonomiske problemer. Det viste seg at noen hadde brukt hennes personnummer og navn til å åpne mobiltelefoni-abonnement, ta opp lån og kjøpe elektronikk på kreditt.

Totalt var hun påført gjeld på over 80.000 kroner. Hennes opplevelse er langt fra unik: hver dag er hundrevis av nordmenn offer for lignende forbrytelser.

Hvordan kunne det skje?

Sissel har siden jobbet med politiet og ØKOKRIM for å forstå hvordan tyven fikk tilgang til hennes informasjon. Det viste seg at hun hadde vært offer for et datainnbrudd på en nettbutikk hun hadde handlet fra flere år tidligere. Hennes personnummer, navn, adresse og e-postadresse var blitt solgt videre i det mørke nettet til personer som brukte informasjonen til å begå identitetstyveri.

Det var ingen tegn hun kunne ha sett på forhånd, og hun hadde gjort det hun skulle: brukt sikker passord, vært varsøm med personopplysninger, og ikke klikket på mistenkelige lenker.

Livet stanset opp

De første månedene var kaotiske. Sissel måtte håndtere purringer, betalingsoppgjørelser og kontakt med kreditorer hun aldri hadde gjort avtaler med. Hun søkte raskt til politiet og anmeldte saken, men prosessen var langsom og forvirrende. Hun opplevde stygge kommentarer fra familiemedlemmer som trodde hun hadde vært uforsiktig.

Hennes navn ble dårlig oppført i kredittregistre, noe som påvirket hennes muligheter til å få lån eller kredittkort til tross for at det var bedrag. Hun kunne ikke bare «slette» identiteten sin og starte på nytt — det ville tatt år av juridisk arbeid.

Annonse

Veien tilbake

Sissel kontaktet Forbrukertilsynet og fikk god veiledning. Hun dokumenterte hvert eneste tilfelle av ulovlig bruk av hennes identitet og sendte beklagelser til hver kreditor med politianmeldelsen som bevis. Etter 18 måneder av påfølg, korrespondanse og juridisk tautrekking, ble de fleste gjeldene tilbakekalt.

I dag jobber hun som frivillig mentor for andre identitetstyveri-offer gjennom Forbrukerrådet, og hun er blitt en dedikert talsperson for bedre datavern i Norge.

Tall og trender

Identitetstyveri er en voksende trussel mot norske forbrukere. Politiet og ØKOKRIM rapporterer om hundrevis av anmeldelser hver uke.

Anmeldelser 202315.200
Estimert faktiske tilfeller50.000-100.000
Gjennomsnittlig sak-varighet18 måneder

Beskyt deg selv

Sissel råder alle til å være klar over hvor informasjonen deres befinner seg og hvem som har tilgang til den.

"Identitetstyveri kan skje hvem som helst. Det jeg lærte er at du må være bevisst, men ikke paranoid. Bruk sterke passord, monitor kredittrapporter og være klar til å handle raskt hvis noe ser rart ut."

— Sissel Andersen, Identitetstyveri-overlevende
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik stjal noen min identitet — og sånn fikk jeg den tilbake» om?

En vanlig nordmann ble offer for identitetstyveri. Her er hennes historie om hvordan det skjedde, konsekvensene, og hvordan hun tok sitt liv tilbake fra tyven.

Hva bør du vite om en normal dag endret alt?

Sissel Andersen visste ikke at hun var offer for identitetstyveri før hun mottok en purring fra et betalingsselskap for en gjeld hun aldri hadde påtatt seg. Hun boet på Lilehammer med sin familie, hadde en vanlig jobb og aldri hatt økonomiske problemer. Det viste seg at noen hadde brukt hennes personnummer og navn til å åpne mobiltelefoni-abonnement, ta opp lån og kjøpe elektronikk på kreditt.

Hvordan kunne det skje?

Sissel har siden jobbet med politiet og ØKOKRIM for å forstå hvordan tyven fikk tilgang til hennes informasjon. Det viste seg at hun hadde vært offer for et datainnbrudd på en nettbutikk hun hadde handlet fra flere år tidligere. Hennes personnummer, navn, adresse og e-postadresse var blitt solgt videre i det mørke nettet til personer som brukte informasjonen til å begå identitetstyveri.

Hva bør du vite om livet stanset opp?

De første månedene var kaotiske. Sissel måtte håndtere purringer, betalingsoppgjørelser og kontakt med kreditorer hun aldri hadde gjort avtaler med. Hun søkte raskt til politiet og anmeldte saken, men prosessen var langsom og forvirrende. Hun opplevde stygge kommentarer fra familiemedlemmer som trodde hun hadde vært uforsiktig.

Hva bør du vite om veien tilbake?

Sissel kontaktet Forbrukertilsynet og fikk god veiledning. Hun dokumenterte hvert eneste tilfelle av ulovlig bruk av hennes identitet og sendte beklagelser til hver kreditor med politianmeldelsen som bevis. Etter 18 måneder av påfølg, korrespondanse og juridisk tautrekking, ble de fleste gjeldene tilbakekalt.

Hva bør du vite om tall og trender?

Identitetstyveri er en voksende trussel mot norske forbrukere. Politiet og ØKOKRIM rapporterer om hundrevis av anmeldelser hver uke.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker kriminalitet & samfunn. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.