Identitetstyveri: De viktigste tegnene

En voksende trussel

Identitetstyveri er ikke bare en internasjonal trend, det er nå en av de mest utbredte formene for kriminalitet i Norge. Estimater viser at omkring 35.000 nordmenn rammes av identitetstyveri årlig, og tallet stiger. En løst passord på en e-postkonto, et datainnbrudd hos en bank eller en enkel phishing-e-post kan være nok for at en kriminell kan ta over dine konti, åpne kredittkort i ditt navn eller søke om lån. Mange offer oppdager ikke at de er blitt rammet før måneder eller til og med år senere, når gjelden starter å hamle inn på dem.

Hvordan tyver stjeler din identitet

Identitetstyver bruker ulike metoder: de hacker seg inn i databaser, lurer folk til å dele sensitiv informasjon via phishing-mails, «skimmer» kredittkortinformasjon fra bankomater eller selges gjennomsolgt informasjon på darknet. Når de har fødselsnummer, personnavn og eventuelt banker- eller kortnummer, kan de påta seg din identitet på nett eller til og med anskaffe nye kredittanordninger. Noen tyver bruker din identitet til å registrere konti på sosiale medier for å spre spam eller misinformasjon. Andre bruker den til å dekke over annen kriminell aktivitet, slik at det blir ditt navn som står på siktelsen.

Tall og trender

Omfanget av identitetstyveri i Norge er betydelig og voksende. Politiet mottar omkring 6.000 anmeldelser årlig, men det antas at det ligger et stort mørketal bak.

Tegn på at du er rammet

Det finnes flere varseltegn som kan indikere at du er blitt offer for identitetstyveri. Du mottar regninger eller kredittkortutskrifter for konti du ikke åpnet. Du får avvisninger når du forsøker å ta opp lån eller åpne kredittkort — selv om du normalt ville blitt godkjent. Du mottar ringesamtaler eller brev fra inkassoselskaper som hevder du skylder penger for noe du ikke kjøpte. Din bankkonto har uventet lavt saldo. Du finner ukjente transaksjoner i kontoen din. Du mottar meldinger fra selskaper du ikke kjender, som sier de mottar dine identifikasjonsdokumenter.

"Forebyggelse er bedre enn reparasjon"

Sikkerhet handler om å være proaktiv.

"Når identiteten din er kompromittert, er det en tåkeprosess å få den reparert. Politi, banker, kredittkortselskaper — de må alle involveres, og det kan ta år. Det beste du kan gjøre er å forebygge. Bruk sterke passord, aktiver to-faktor-autentisering, overvåk dine kontoer og vær skeptisk til e-poster som ber deg dele sensitiv informasjon. Hvis du blir rammet, rapporter det til politiet umiddelbart og kontakt bankene dine."

Hvordan beskytte deg selv

Enkel håndtering av dine personopplysninger kan redusere risikoen dramatisk. Bruk unike, sterke passord for hver nettjeneste du bruker, og oppbevar dem i en passordmanager. Aktiver to-faktor-autentisering på alle viktige konter, særlig banken og e-posten. Vær skeptisk til e-poster som ber deg bekreftar personlig informasjon, og gjennomgå dine bankkonto- og kredittkortutskrifter regelmessig. Frys kreditten din hos kredittbyrået dersom du frykter at informasjonen din er kompromittert. Og ikke del ditt fødselsnummer eller personnummer mer enn helt nødvendig — selv ikke med selskaper som hevder å trenge det.