Hva er idrettsnæring og hvordan fungerer det?

Idrettsnæringen — mer enn bare sport

Idrettsnæringen i Norge er stor og mangfold. Det inkluderer alt fra små frivillige fotballklubbber i bygdene til store profesjonelle klubber, treningssentre, sportsbutikker, sponsorselskaper, og media som dekker sport.

For mange familier er idrettslaget et sentrum i hverdagen — et sted hvor barn og unge øver, lager venner, og lærer verdier som samarbeid og hardt arbeid. Samtidig er det også en viktig næring som skaper jobber — som trener, instruktør, fysioterapeut, eller administrator.

Idrettsnæringen omfatter både elitesport (profesjonell fotball, ski, skøyter) og breddeidretten (frivillig idrett på lokalnivå). Begge deler er viktige for både samfunnsøkonomien og folkehelsen.

Tall og trender

Idrettsnæringen er ett av Norges største frivillige sektorer, og vokser etter pandemien.

Ulike deler av idrettsnæringen

Frivillig idrett er grunnmuren. Fotballklubbber, håndballklubbber, skiklubbber og hundrevis av andre idrettslag driftes av frivillige. De fleste av disse er ideelle organisasjoner som får inntekter fra medlemskontigenter, sponsor og lotteri.

Profesjonell idrett inkluderer de store klubbene i fotball (Eliteserien), handball, ishockey og andre idretter som er kommersielle virksomheter. De lever av billettinntekter, TV-rettigheter, sponsorpenger og varehandel.

Kommersiell idrettsnæring inkluderer treningssentre, sportsbutikker, treningsapper, og selskaper som selger sportsmateriell. Denne sektoren vokser raskt, spesielt treningssentere og digitale fitnesstjenester.

"Idrettsnæringen har en unik stilling i Norge — den er både en viktig del av folkehelsen, og en økonomisk sektor som skapar arbeidsplasser. Det er viktig at politikere forstår verdien av det."

Frivillighedens rolle

Utan frivillige ville norsk idrett kollapse. Millioner av timer brukes hvert år av trenere, ledere og organisatorer som ikke får lønn. Dette gjør at selv små klubbber kan tilby idrett til barn og unge.

Frivilligheten er imidlertid under press. Flere klubber sliter med å rekruttere nok frivillige, og de som stiller opp må ofte bruke mye tid på administrasjon og regelrett byråkrati. Dette gjør at færre er villige til å ta på seg oppgaver.

Noen klubbber løser dette ved å ansette folk på deler av tiden — en trener på 50 %, en administrator på 100 %. Slik blandes frivillighet og profesjonalitet, som gjør at idrettslaget blir mer driftssikkert.

Digitalisering endrer idrettsnæringen

Treningsapper, wearables (smartwatches og armbånd som måler treningsaktivitet), og digitale community gjør at folk ikke trenger å være med i en klubb for å trene og få oppfølging. Dette har gjort treningen mer tilgjengelig for alle.

Streaming av sportsbegivenheter endrer måten vi forbruker sport på. I stedet for å dra på kampen, kan du se den på mobilen hjemmefra. Dette skaper både nye inntektsmuligheter og ny konkurranse om folks oppmerksomhet.

Sosiale medier gjør at idrettsutøvere kan bygge eget brand og tjene penger på sponsorsamarbeid og reklame direkte, uten å gå gjennom klubben eller tradisjonelle kanaler.

Framtida for idrettsnæringen

Idrettsnæringen vil sannsynligvis fortsette å vokse, men med nye vilkår. Digitalisering og profesjonalisering vil endre hvordan folk drifte idrett på lokalnivå. Samtidig er det stor interesse for å gjøre idretten mer inkluderende — både for minoriteter, for mennesker med funksjonsnedsettelser, og for alle økonomiske klasser.

Klimaendringer påvirker også idrettsnæringen — både gjennom påvirkning på snøforhold for ski, og gjennom behov for å redusere CO2-utslipp fra idrettserier og arrangementer.

For småbedriftseiere og gründere finnes det muligheter: nye treningskonform, sportsapplikasjoner, utstyr til nye idretter, eller tjenester som hjelper klubbber med administrasjon. Idrettsnæringen trenger innovasjon for å løse utfordringene den står overfor.