De fem største imperiene i Det nye verdens før

Tre sivilisasjoner som endret verden

Når Cristofer Columbus ankom Amerika i 1492, fant han ikke et tomt kontinent. Han fant en verden som var like sofistikert, like stor, og like kompleks som Europa selv — bare det europeerne ante ikke det. Tre store imperier dominerte det vi nå kaller Amerika: inkaerne i Sør-Amerika, mayaerne i Mexico og Sentral-Amerika, og aztekerne som styrte Mesoamerika da europeerne ankom.

Hver av disse sivilisasjonene hadde bygget sitt eget system av byer, templer, veier og kunnskap. De hadde astronomi, matematikk, arkitektur og kunst som rivaliserte med noe i verden. Og så kom kolonisatørene og trykte det ned.

La oss se på hva disse tre imperiene oppnådde — og hvorfor det er så viktig at vi husker det i dag.

Aztekerne — imperiet som byggede på vann

Aztekisk imperium var på sitt høydepunkt rundt året 1500. Hovedstaden deres, Tenochtitlan, ble bygget på en øy i midten av en innsjø i det som nå er Mexico City. Med 400 000 innbyggere var det større enn noe annet europeisk by på samme tid. Rom hadde knapt 100 000.

Aztekerne var mestrene av hydraulikk og jordbruk. De bygget flytende områder kalt chinampa — små hager som var opphengt på vann — som tillot dem å dyrke mat året rundt. De hadde markeder som var størrelsesmessig som små byer, hvor mennesker fra hele imperiet kom for å handle.

Aztekisk arkitektur, kunst og matematikk var høyt utviklet. De hadde et skriftssystem, et kalender-system som var mer nøyaktig enn det europeiske på samme tid, og en organisert militær. Riket deres falt bare fordi Cortés og spanjolene hadde smittsomme sykdommer — ikke fordi de var militært overlegne.

Inkaerne — mestere av stein og organisasjon

Inkaer rådde et område som spenner fra det som nå er Colombia ned til Chile. De bygget en av verdens mest imponerende veisystemer — over 40 000 kilometer av veier som binder imperiet sammen. Og de gjorde det uten hjul og uten hester. En mann kunne reise fra fjellene til havet på noen få dager, takket være Inka-veiene.

Inka-arkitektur er fortsatt synlig i dag. Mauerer bygget med steiner så nøyaktig stilt at du ikke kan sette en kniv mellom dem. Disse murene er så velkonstruert at de har overlevet jordskjelv som ville ha ødelagt europeisk arkitektur.

Inkaerne hadde også et administrativt system som var forbløffende avansert. Ingen skrift, men de brukte nøkk og knop på tau kalt quipu for å registrere informasjon. En kombinasjon av farge, nøkk og knop kunne lagre informasjon om skatter, populasjon og forsyninger.

Tall og trender

Størrelsene på disse imperiene var gigantiske og viser hvor avansert de var.

Mayaerne — astronomer og matematikere

Mayaerne var kanskje de mest sofistikerte innenfor matematikk og astronomi. De utviklet et tallsystem som inkluderte nullen — noe som europeiske matematikere ikke hadde oppfunnet ennå. De kartla himlen med fantastisk nøyaktighet og lagde en kalender som var så nøyaktig at den kun var 0,2 dager unøyaktig per år.

Maya-sivilisasjonen blomstret fra omkring 2000 f.kr til omkring 1500-tallet. Deres språk ble gjenkjent og oversatt bare på 1950-tallet — før det ble Maya-skriften betraktet som rent dekorativ. De skrev på pyramider, på keramikk og på pergament.

Maya-byer som Chichen Itza, Uxmal og Tikal var tekniske mesterværker. Pyramidene var ikke bare religiøse strukturer — de var også observatorier, vannsamlere og kalkulatorer for astronomiske begivenheter. En Maya-arkitekt kunne beregne at en bestemt stjerne ville dukke opp på en bestemt dato århundrer senere.

Hva de etterlot oss

Når Columbus ankom i 1492, var det ikke fordi Amerika var ensomt — det var fordi Europa ikke visste om det. Inndierne han møtte var ikke primitive eller mindre utviklet. De var bare andre.

Koloniseringen av Amerika var en av historiens mest tragiske møter. Europeernes sykdommer drepte opptil 90% av befolkningen. De som ikke døde av sykdom, ble drept i krig, eller utsatt for slaveri. Et imperiumsystem som hadde vart i hundrevis av år, ble oppløst på noen få år.

Men deres arv lever videre. De strukturene, templene og skulpturene de byggede står fortsatt. Språkene deres er fortsatt talte av millioner. Og den kunnskapen de hadde — om mat, om arkitektur, om astronomi — påvirker verden den dag i dag.

Fra en arkeolog

En moderne Maya-arkeolog reflekterer over hennes arv.

"Når folk hører «azteker» eller «inka», tenker de på forsvunne sivilisasjoner. Men de er ikke forsvunnet. Over 16 millioner mennesker snakker Maya-språk den dag i dag. Vi er her. Vi er fortsatt her."