Inkaer versus azteker — amerikanske imperiene sammenlignet

Geografi formet helt ulike imperier

Aztekene bygget sitt imperium i dagens Mexico, rundt høysletten Tenochtitlan. Området var varmt, fruktbart og mindre isolert — de hadde handel og kontakt med mange nabofolk. Inkaene bygget sitt imperium langs Andesfjellene i Sør-Amerika, et av verdens vanskeligste landskap.

Geografi påvirket alt. Aztekene kunne lett spre sitt budskap gjennom trade-ruter; Inkaene måtte bygge veier over fjellenes — en meisterwerk av ingeniørkunst som tok hundre år å fullføre. Inkaene isolerte seg selv ved topografi; aztekene inkluderte seg selv ved handel.

Høyden i Andesfjellene (3 000–4 000 meter) gjorde det vanskelig å dyrke vanlige avlinger. Inkaene oppfant terrasse-landbruk og lagret poteter i året. Aztekene brukte 'chinampa' — kunstige øyer i innsjøer — for å dyrke maiss. Begge løste samme problem — matsikkerhet — helt ulikt.

Ulik politisk struktur og kontroll

Aztekerimperiets styrke var i tributtsystemet. Under-stater betalte skatter og mennesker til Tenochtitlan, men fikk selvstyre. Dette skapte et løst imperium som var avhengig av tributt. Da spanierne kom, kunne de dele og styre ved å spille lokale fyrster mot hverandre.

Inkarimperiets styrke var i sentralisering. Alt var under kontroll av Sapa Inca — religionen, militæren, landbruket, til og med språket. Denne stramme kontrollen gjorde imperiet motstandsdyktig, men også fragilt hvis sentrum sviktet. Når Pizarro fanget Atahualpa, kollapsede hele systemet.

Aztekene hadde en kaste-system basert på yrke — handlende, soldater, prester, bønder. Inkaene hadde et system basert på lokal etnisitet og kin-grupper. Begge organiseringer fungerte, men på helt forskjellige måter. Aztekene tillatte mobilitet; Inkaene tillatte lokal autonomi innenfor det sentraliserte systemet.

Religion og menneskeofringer

Begge kulturene gjorde menneskeofringer — dette var ikke unikt for aztekene, selv om de gjorde det i større skala. Aztekene trodde solen trengde menneskeblod for å fortsette å gå opp. De sacriferte tusenvis årlig, noe som gjorde dem forhate av naboland.

Inkaene gjorde menneskeofringer for spesielle anledninger og for å markere makt — ikke daglig rituell. De så på menneskeofringer som ekstrem kommunikasjon med gudene. De var grusomme når de trengte å være det, men ikke ritualistisk på samme måte som aztekene.

Begge religionene var polyteistiske og inkluderte tidligere folks guder når de erobret nye områder. Dette gjorde det mulig å integrere nye mennesker i systemet — deres egne guder ble en del av rikets religiøse univers.

Tall og trender

Aztekerimperiets befolkning estimeres til 5–6 millioner; Inkarimperiets befolkning estimeres til 7–10 millioner. Begge var enorme sivilisasjoner.

Militær strategi og erobring

Aztekene brukte guerilla-taktikk og tributt-systemer. De var ikke interessert i å okkupere territorium fysisk; de ville kontrollere ressurser og mennesker. De bygget garnisoner, men tillot lokale ledere å styre sålenge tributt kom inn.

Inkaene bygget en profesjonell hær som holdt sentralkontroll. De rotterte militæret rundt imperiet for å unngå opprør — en soldat fra nord kunne ikke ha sympati for folk i nord. De brukte romaer-aktig engineering for å bygge veier som militæret kunne raskt bevege seg på.

Begge kulturer var imponerende militærmakter. Aztekene hadde større fleksibilitet; Inkaene hadde bedre organisering. I møtet med spanierne viste begge seg svake — ikke fordi deres krigskunst var dårlig, men fordi småpok og pistol var overlegent våpen, og splittelse gjorde dem sårbare.

Arven som fortsetter

Aztekene og Inkaene er ikke glemt — deres arkitektur, religioner, språk og filosofi lever videre i modern-dag Mexico og Peru.

"Aztekene og Inkaene var ikke primitive. De var annerledes. Deres løsninger på politikk, landbruk og militær var like sofistikert som noe Europa hadde — bare anderledes. Når vi sammenligner dem, lærer vi at det finnes mange måter å bygge en stor sivilisasjon på."