Insektenes orkesters hemmelighet: Fra sirisser til gresshoppenes søt-syrlige sang

En sommerkveld fylt med sirissemusikk — men hvem dirigerer orkestret?

En sommerkveld i Norge: Fuglene har sluttet å synge, solen er gått ned, og plutselig får du høre den karakteristiske lyden som betyr at sommeren er her — sirisser som synger i millioner fra hvert hjørne av hagen. Det er ikke bare dårlig musikk; det er faktisk en av naturens mest forunderlige orkestre.

Disse lydene som vi nyter som naturens serenade er faktisk insektenes kringkasting for å finne en partner. En siriss som synger hele dagen gjør det fordi det er håpet hans om å finne en mate. En gresshoppe som slår en dyp summelyd gjør det som en advarsel til konkurrenter. En cikade som screamer fra en tre gjør det som en nærmest militær kamprop.

Hva som gjør insektenes lyd særlig fascinerende er at de ikke har strupestrenger eller munner som mennesker. I stedet bruker de mekaniske instrumenter — ben som gnisses mot hverandre, membran som vibrerer, og hulrom inne i kroppen som resonerer som gitarer eller fløyter.

For mennesker som interesserer seg for vitenskap, musikk eller bare naturens under, er insektenes lydverden en av de mest undervurderte domenene av naturvitenskap — en helt egen og forunderlig verden å oppdage.

Stridulation — natur på sitt mest musikalske

Det ordet du må kjenne til for å forstå hvordan insekter lager lyd er "stridulation". Det betyr ganske enkelt å gnisse en ruvhet del av kroppen (vanligvis ben) mot en annen del (vanligvis en vinge) for å få fram lyd. Om du kjenner til det å klore med kniv på en tallerken, så forstår du stridulation.

For en gresshoppe fungerer det slik: Den har tannfølge langs innersidenom av bakbeina sine. Når den beveger bakbeina fram og tilbake mot vingene sine — som har ribber og kamstrukturer — oppstår en lyd. Forskjellige gresshopper har forskjellige mønstre og hastigheter, som gjør at hver art har sin karakteristiske sang.

En siriss bruker omtrent samme teknikk, men sirisser bruker vingene sine som hovedinstrumentet. Hannen siriss har en struktur på vingene kalt "stridulation organ" — et område med tannfølge. Når han beveger vingene raskt fram og tilbake over hverandre, oppstår lyd.

Det mest fascinerende ved stridulation er at lydene ikke er tilfeldige. De er høyst raffinerte signaler. En mannlig gresshoppe vil endre frekvensen av sin sang basert på temperatur, tid på dagen, tilstedeværelsen av andre gutter og — viktigst — tilstedeværelsen av en hunn. Hvis en hunn er i nærheten, endrer han sangen for å imponere henne.

Tall og trender

Insektenes lydverden i tall og spektrum viser oss hvor sofistikert naturens orkestre virkelig er.

Sirisser — lydens erobrere og sommernattens symfoni

Hvis du vokste opp i Europa eller Nord-Amerika, er det veldig sannsynlig at sommerlyden som fylte kvellerne dine var sirisser. Det finnes over 900 arter sirisser i verden, og de finnes praktisk talt på alle kontinenter bortsett fra Antarktis. I Norge har vi flere sirissearter, særlig i sørlige deler.

En mannlig siriss synger ved å vibrere vingerne — ikke vingeslaget, men vibrasjonene av selve materialene. Frekvensen av vibrasjonene kan være fra noen få Hz til over 5 kHz. Hunnene sirisser hører sangen gjennom små "øre" som er plassert på fromlemmene deres — ja, sirisser høre med beina sine!

En fascinerende aspekt av sirissemusikken er at den oppfattes som en gruppesang. Når mange sirisser synger sammen, skaper det et fenomen som kalles "chirping" — det høres ut som en kontinuerlig tone, som en symfoni, selv om det er hundrevis av individuelle sirisser som hver synger sin egen melodi.

I laboratorier hvor musikkvitenskapere studerer insekter, har man funnet ut at sirisser ikke bare synger for å tiltrekke hunner — de bruker også sangen til å indikere territorium, aggressivitet og status innen gruppen. En dominant siriss vil ha en frekvens, en underdanig siriss vil ha en annen.

Gresshopper — de dyphøra musikantene med aggressiv melodi

Mens sirisser er sommer-sentimentalister, er gresshopper mere aggressiv og direkt i sin kommunikasjon. Gresshoppenes lyder er som regel dypere og kraftigere enn sirisser, og de brukes først og fremst til å slå andre gutter tilbake. En mannlig gresshoppe som synger er praktisk talt en krigsmaskin — han signaliserer "dette territoriet er mitt, og jeg er sterk."

Gresshoppenes sang produseres ved stridulation av bakbeina mot vingene, og resultatet er ofte en serie av kort "klikkinger" eller lange "knurer" som kan vare i mange sekunder. Frekvensen kan variere vidt mellom arter — fra dype 5 kHz lyder til ultralyd som mennesker ikke kan høre.

En fascinerende forskeglede er at hunngress hopper ikke bare velger based på lydfrekvensen til guttene — de velger også basert på rytmen. En mannlig gresshoppe som synger i perfekt takt med andre gutter er mer attraktiv for hunner enn en som synger uregelmessig. Det er som om hunner leter etter musikalitet!

Gresshoppene som lager den dypeste og kraftigste lyden, de som synger mest og nærmest perfekt, får flere hunner. Så hvis du hører en ekstra høy og nøyaktig gresshoppe-sang fra hagen din, lytter du til en alpha-gresshoppe.

Musikkvitenskapen møter bioakustikken — nye funn hver dag

I dag bruker vitenskapsmenn avanserte lydspektrumanalysatorer og ultralydmikrofoner for å forstå insektenes lydverden. De har funnet ut at mange insekter kommuniserer på frekvenser som mennesker ikke kan høre — ultralyd som 40 kHz, 80 kHz, eller enda høyere.

En av de mest sjokkerende erkjennelsene de siste årene er at mange insektarter bruker lyder som mennesker anser som "støy" som faktisk høyst raffinerte signaler. En bestemt type mygg kommuniserer ved å summere på eksakt samme frekvensen som en mate — det er som om de hvisker koder til hverandre.

Et annet funn: Noen insekter bruker sin egen kropp som resonansrom, på samme måte som en akustisk gitar resonerer. En cikade har en hul abdomen som forstørrer lyden den produserer, og det er hvorfor en cikade kan være like høy som en jetfly.

Teknologien som brukes til å studere insektenes lyder har også hjulpet mennesker med å forstå og behandle problemer med lydopplevelse. Musikkterapeu ter bruker nå insekt-basert musikk i terapi, og noen forsker hevder at naturens egne lyder kan ha helbredende krefter på menneskelig kognisjon.

"Hvis du forstår insektenes lyder, forstår du naturen"

Dr. Anne Skarstein ved Norges Bioacoustical Research Institute forklarer hvorfor insektenes lydverden betyr så mye.

"Folk tenker på insekter som stille små skapninger. Men når du lytter til dem med riktige ører — eller gjennom en spektrumanalysator — innser du at det er en helt verden av kommunikasjon som foregår rundt oss. Hver gresshoppe-sang forteller en historie om søken etter kjærlighet, territorium og overlevelse. Det er som å lytte til verden der mennesker ikke hører."