Norske gresshopper og sirisser skaper sommerens akustiske landskaper. Men habitattap truer flere arter. Status i Norge.
Kort fortalt
- Arter i Norge
- 32 registrerte arter, hvorav 25 stedegne og 7 fremmede (Artsdatabanken)
- Rødlistede arter (2021)
- 5 av 25 vurderte arter — 20 % (Artsdatabanken)
Innhold i artikkelen (6)
Sommeren suser av gresshoppelyder
Når sensommeren kommer og temperaturen stiger, fyller lyden av gresshopper og sirisser norske enger og kulturlandskap. Disse små musikantene er mer enn bare bakgrunnsstøy — de er en del av naturmangfoldet i Norge.
Sirisser, mindre tallrike i Norge enn de egentlige gresshoppene, produserer sine egne karakteristiske triller. Men status for insektgruppen er ikke alltid like god som lyden antyder.
Habitattap i kulturlandskapet truer flere av de stille musikantene våre, og Artsdatabanken overvåker bestandsstatusen gjennom den norske rødlista for arter.
Tall som dokumenterer situasjonen
Artsdatabankens rødliste for 2021 vurderte 25 ville gresshopper- og sirissarter i Norge. Fem av dem — 20 prosent — står på lista: sandgresshoppe (Platycleis albopunctata) som sterkt truet (EN), vortebiter (Decticus verrucivorus), klapregresshoppe (Psophus stridulus) og enggresshoppe (Pseudochorthippus parallelus) som sårbare (VU), og slåttegresshoppe (Chorthippus biguttulus) som nær truet (NT), ifølge Artsdatabankens rødliste for rettvinger.
Norges gresshopparter — fra nord til sør
Ifølge Artsdatabanken er det registrert 32 arter gresshopper og sirisser (rettvinger) i Norge, hvorav 25 er stedegne og sju regnes som fremmede. Store norske leksikon oppgir 25 frittlevende arter og tre som er innført av mennesker. Størst mangfold finnes i Sør-Norge. Grønn løvgresshoppe (Tettigonia viridissima) er en av landets største arter og kjennes på sin syngende, sagende lyd; den er vanlig i Sør-Norge nord til Trøndelag, særlig nær dyrket mark, ifølge Store norske leksikon. Strandenggresshoppe (Chorthippus albomarginatus) er en mindre art knyttet til strandenger og fuktenger, og er relativt vanlig i Øst- og Sør-Norge, ifølge Artsdatabanken.
Hvordan insektene produserer sine lyder
Kortvingede gresshopper (markgresshopper, Caelifera) lager lyd ved å gni tagger på bakbeinet mot en åre på forvingen, og hører med tympanalorganer på bakkroppen. Sirisser og løvgresshopper (Ensifera) gnir i stedet forvingene mot hverandre og hører med organer på forbeina, som forklart i artikkelen om insektenes lyd og hørsel.
Hver art har sine egne karakteristiske frekvenser og rytmer, og artene kan ofte kjennes igjen på sangen alene.
Det er hannene som synger; hunnene lytter og velger make ut fra sangen. Lyden markerer territorium og tiltrekker hunner for paring.
Klimaendringer truer norsk gresshopp-mangfold
Gresshopper og sirisser er vekselvarme insekter, og aktiviteten og sangen deres avhenger derfor av temperatur og sesonglengde.
Gjengroing og opphør av tradisjonell slått og beite er en hovedårsak til at flere gresshopper- og sirissarter havner på rødlista. Mange av de rødlistede artene er avhengige av artsrik, ekstensivt drevet grasmark — en habitattype som blir stadig sjeldnere, ifølge Artsdatabanken.
Noen sørlige arter kan på sikt presse nordover som følge av et varmere klima, mens arter med snevre habitatkrav kan bli sjeldnere om leveområdene deres fortsetter å forsvinne.
Norsk innsats for bevarelse
Artsdatabanken vurderer bestandsstatusen til norske arter, inkludert gresshopper og sirisser, gjennom den norske rødlista for arter. Forrige vurdering før 2021-lista var i 2015.
Hvis du vil hjelpe: la deler av gressplenen stå uslått utover sommeren og høsten. Et villere grasareal er både habitat og orkester for Norges småkryp.
Emner
