Gresshoppers og sirisses sang handler om kommunikasjon. Bak ligger sofistikerte akustiske systemer for parring og territorium. En dybdedykk i småkrypenes lydverden.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Hva som lyder fra gresshoppenes verden
Neste gang du hører en gresshoppe eller siriss synge en sommerkveld, lytter du ikke til tilfeldig støy. Det er kommunikasjon, som oftest et forsøk på å tiltrekke seg make. Hannene stridulerer for å tiltrekke seg hunner, og hver art har sin egen sang.
Insekter lager lyd på ulike måter avhengig av gruppe. Markgresshopper (Caelifera) gnir en rad tapper på innsiden av bakbeina mot en kjøl på forvingen, mens sirisser og løvgresshopper (Ensifera) i stedet gnir forvingene mot hverandre. Begge teknikkene kalles stridulasjon, ifølge Store norske leksikon.
Det finnes over 20 000 kjente arter av gresshopper og sirisser i verden, og de fleste har sin egen kjennetegnende sang som skiller dem fra andre arter, ifølge Store norske leksikon.
Mekanikken bak lydproduksjonen
Markgresshoppenes (Caelifera) lydsystem fungerer slik: hannene har en rad tapper på innsiden av bakbeina, som gnis mot en kjøl på forvingen. Bevegelsen skjer raskt og gjentatt og skaper vibrasjonene vi hører som sang. Enkelte arter, som klappgresshoppa, lager i tillegg en knitrelyd ved å slå vingene sammen under flukt, ifølge Store norske leksikon.
Sirisser og løvgresshopper (Ensifera) bruker en annen mekanikk: de gnir forvingene mot hverandre, med en fil på den ene vingen og en skrape på den andre, ifølge Store norske leksikon.
Frekvensen varierer mye mellom artene. De fleste sirisser synger på forholdsvis lave frekvenser, rundt 2–8 kilohertz, men enkelte grupper har utviklet langt høyere frekvenser, over 15 kilohertz, ifølge forskning omtalt av ScienceDaily.
Tall og trender
Norge har 28 registrerte gresshopper- og sirissarter: 25 viltvoksende og 3 som er innført av mennesker, ifølge Store norske leksikon. Globalt er over 20 000 arter beskrevet, og fordi hver art har sin egen sang, kan mange arter skilles fra hverandre på lyden alene.
Kommunikasjon og territorium
Så hvorfor lager insektene all denne lyden? Det viktigste formålet er å tiltrekke seg make. Hannens sang forteller hunnen at han finnes og at han er av riktig art — treffer ikke sangen riktig frekvens og rytme, reagerer hun ikke.
Noen gresshopparter bruker lydene sine også til å markere territorium, på samme måte som fugler bruker sang. Hannen forsvarer området sitt mot andre hanner av samme art.
Hunnene hører disse lydene svært godt, men ørene deres ligner ikke på menneskeøret. Hos markgresshopper sitter høreorganet på siden av det første bakkroppsleddet, mens sirisser og løvgresshopper har høreorganet som en smal åpning øverst på frambeina, ifølge Store norske leksikon.
En fingeravtrykk for hver art
Det som er bemerkelsesverdig er hvor artsspesifikk hver gresshopper- og sirissart sin sang er. Spilles lyden fra én art av for en hunn av en annen art, vil hun som regel ignorere den. Det mekaniske systemet som produserer lyden må treffe en bestemt frekvens og rytme for at den skal fungere som en gjenkjennelig sang for arten, ifølge Store norske leksikon.
Denne spesifisiteten kommer fra møtepunktet mellom lydproduksjonens mekanikk og insektets kroppsstørrelse, som påvirker resonansen. To arter som ser nesten identiske ut kan høres helt ulike ut, og omvendt.
For forskere er lydene derfor et nyttig verktøy for artsgjenkjenning. Ved å ta opp og analysere lyden kan man ofte bestemme art uten å fange eller undersøke selve insektet — en metode som blant annet brukes i akustisk overvåking av biologisk mangfold, ifølge Royal Society-studien om akustisk overvåking av insekter.
Hva lydene forteller oss om miljøet
Insektlyd har de siste årene blitt undersøkt som mulig indikator på økosystemets tilstand. En studie av akustisk overvåking i tropisk skog fant at lyden fra insekter var en bedre markør for skogforringelse i Amazonas enn både plantebiomasse og fuglelyd, og at lydbildet ble mer ensartet i forstyrrede områder sammenlignet med intakt regnskog.
Forskere har derfor begynt å utforske lydopptak av insekter som verktøy for å overvåke biologisk mangfold. I stedet for å fange hvert enkelt individ kan man sette ut opptaksutstyr og analysere lydlandskapet over tid. Metoden er foreløpig ikke standardisert for utbredt bruk, men brukes stadig mer i forskning.
Til slutt: insektenes lydverden er ikke bare fascinerende fra et vitenskapelig perspektiv. Det er en påminnelse om hvor mye kompleksitet som finnes i små vesener vi ofte overser. Neste gang du hører en gresshoppe eller siriss synge en augustkveld, lytter du til et resultat av millioner av års evolusjon.
Emner
