Insekters utrolige sanser: Slik opplever de verden

Et annet sensorisk univers

Insekter lever i sensoriske universer som er helt forskjellige fra menneskets. Sommerfugler, maur og andre små leddyr oppfatter verden gjennom sanseapparater tilpasset miljøer mennesker bare delvis kan forestille seg. Ifølge Store norske leksikon kan insekter ofte se ultrafiolett lys, og noen kan også lage lys selv eller høre lyder. Menneskets øyne oppfatter ifølge Store norske leksikon bare et utsnitt av det elektromagnetiske spekteret, mellom cirka 390 og 730 nanometer. Insektenes sanser er ofte spesialiserte og effektive, selv om hjernene deres er små.

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan insekters øyne fungerer, hvordan maur kommuniserer med kjemiske signaler, og hvordan edderkopper — som ikke er insekter — skiller seg ut. Viktigst lærer du hvordan du kan observere disse dyrene i naturen. Med litt oppmerksomhet kan du i sommerkanten eller i din egen hage se fenomener som få legger merke til. Artikkelen begynner med synet.

Sommerfuglenes ultrafiolette øyne

Sommerfugler har ifølge Lille norske leksikon store fasettøyne som er satt sammen av mange små øyne, og de kan se rundt nesten hele kroppen sin samtidig. Ifølge Store norske leksikon finnes det omtrent 180 000 beskrevne arter i verden, og over 2300 av disse er funnet i Norge, hvorav rundt 100 er store og fargerike dagsommerfugler.

Mennesker har ifølge Store norske leksikon tre ulike tappcelletyper i netthinnen som gjør at man kan skjelne mellom rødt, grønt og blått lys. Sommerfugler, som insekter, kan ifølge Store norske leksikon ofte se ultrafiolett lys — det vil si elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn det synlige lyset mennesket oppfatter. Dette gir dem et fargespekter som går utover det mennesket kan se.

Edderkopper er ikke insekter

Edderkopper hører ifølge Store norske leksikon til edderkoppdyrene og er ikke insekter. Mens insekter har tredelt kropp og tre par bein, har edderkoppene todelt kropp og fire par bein. De har vanligvis åtte punktøyne, og øynene er svært forskjellige fra fasettøynene til insekter. Edderkopper mangler antenner og følere.

Ifølge Lille norske leksikon kan edderkopper være mellom 4 millimeter og 30 centimeter lange, og de største i Norge kan bli opptil 10 centimeter fra bein til bein. De spinner silke til mange formål: fangnett, kokonger og innpakning av bytte. Ifølge Lille norske leksikon lever edderkopper i Norge vanligvis i ett år, og det finnes over 600 arter i Norge og rundt 50 000 i verden.

Humler og andre insekter

Humler, som bier og sommerfugler, er insekter med tilpassede munndeler. Ifølge Store norske leksikon har de en slikkemunn der forlengede underkjever og underleppen danner et sugerør som brukes til å ta opp nektar fra blomster. Som andre insekter kan de ifølge Store norske leksikon ofte se ultrafiolett lys. Humler er, sammen med bier, veps og maur, eksempler på insekter med rikt utviklede sanser tilpasset et liv blant blomster og i samfunn.

Tall som viser sanseapparatenes kraft

Her er noen konkrete tall som illustrerer hvor ekstraordinære insektenes og deres nære slektningers sanser og egenskaper virkelig er:

• Menneskets øyne oppfatter ifølge Store norske leksikon lys med bølgelengder mellom cirka 390 og 730 nanometer. Insekter kan ifølge Store norske leksikon ofte se ultrafiolett lys, som ligger utenfor dette området.
• Sommerfugler har ifølge Store norske leksikon store fasettøyne, og over 2300 arter er funnet i Norge, mens det finnes omtrent 180 000 beskrevne arter i verden.
• Maur har ifølge Store norske leksikon over 40 anatomisk ulike kjertler og bruker flere hundre forskjellige feromoner til kommunikasjon.
• Edderkopper, som ikke er insekter, har ifølge Store norske leksikon vanligvis åtte punktøyne og mangler antenner og følere.

Maurenes kjemiske språk

Maur er sosiale insekter som lever i ordnede samfunn med gjennomført arbeidsdeling. Ifølge Store norske leksikon varierer samfunnets størrelse fra om lag 50 individer hos primitive arter til hundretusener eller en million hos andre. Luktesansen er den viktigste av sansene og spiller en stor rolle for mange maur, idet de følger sine egne eller andre maurs duftspor i terrenget.

Ifølge Store norske leksikon er feromoner kjemiske stoffer som brukes til å tiltrekke seg en partner, alarmere kolonien eller lede andre individer til mat. Maur har over 40 anatomisk ulike kjertler og bruker flere hundre forskjellige feromoner. Mange insekter lukter med antennene, som har bittesmå sansehår. Alarmferomoner advarer om fare, mens stimerkingsferomoner leder andre til matkilder.

Insektenes evne til å sanse og tilpasse seg har fascinert naturforskere i generasjoner. Ifølge Store norske leksikon kan noen insekter se ultrafiolett lys, lage lys selv eller høre lyder, avhengig av art.

Slik observerer du insektenes sanser selv

Du kan observere insekters adferd i naturen uten avansert utstyr. Start med sommerfugler. Plant blomster som tiltrekker insekter i hagen eller i krukker på balkongen, og se hvordan sommerfugler besøker dem. Legg merke til hvordan de beveger seg fra blomst til blomst.

For edderkopper, observer et nett på en dårlig værdag eller tidlig om morgenen når dugg ligger på nettet. Du vil se hvor presist nettet er spinnet. Når et insekt faller i nettet, kan du se hvordan edderkoppen reagerer og pakker inn byttet. Ifølge Store norske leksikon trekker edderkoppen byttet opp i nettet som en fisker trekker inn snøret.

Utstyret du trenger for å starte

For å dra nytte av insektobservasjonen trenger du ikke mye, men noen enkle hjelpemidler gjør opplevelsen bedre. Her er det essensielle for nybegynnere:

• Lupe: Nyttig for å studere detaljer i insektøyne, antenner og vingeskjell.
• Notisbok og blyant: Dokumenter tid, vær, sted og adferd mens du observerer.
• Kamera med makrofunksjon: Lar deg fotografere insekter på nært hold uten å forstyrre dem.
• Nettingsekk: Kan brukes til å fange og slippe fri insekter forsiktig.
• Insektbok eller feltguide: Hjelper deg å kjenne igjen arter du finner i naturen.
• UV-lykt: Kan vise hvordan blomster reflekterer ultrafiolett lys, noe mange insekter oppfatter.
• Insektfelle: Enkel felle kan hjelpe deg å se hvilke insekter som finnes i området over tid.

Det man tror om insekter — og som er feil

En vanlig misforståelse er at insekters små hjerner betyr at de er primitive eller dårlige til å lære. Det stemmer ikke. Ifølge Store norske leksikon er hjernen sterkt utviklet hos maur, og samfunnet deres bygger på kompleks kommunikasjon og arbeidsdeling. Små hjerner kan være svært effektive.

En annen misforståelse er at insekters sanser er enkle sammenlignet med menneskets. Ifølge Lille norske leksikon kan sommerfugler se flere forskjellige farger enn mennesker, inkludert ultrafiolett lys. Ifølge Store norske leksikon bruker maur et stort mangfold av feromoner til kjemisk kommunikasjon. Insektenes sanser er spesialiserte for andre oppgaver enn menneskenes, ikke nødvendigvis mindre avanserte.

Enda flere fantastiske tall

Noe mer om hvor bemerkelsesverdige insektenes egenskaper og sanser virkelig er:

• En bi kan ifølge Store norske leksikon slå med vingene 190 ganger i sekundet, mens en knott kan slå opptil 1000 ganger per sekundet.
• Vandregresshopper kan ifølge Store norske leksikon fly 100 kilometer uten å hvile.
• Maur kan ifølge Store norske leksikon bære 50 ganger sin egen vekt.
• Sommerfugllarver kan ifølge Store norske leksikon bli fra 3 til 150 millimeter lange, avhengig av arten.
• En dronningmaur kan ifølge Store norske leksikon leve opptil 20 år, mens arbeidere sjelden blir over seks år gamle.
• Det finnes ifølge Store norske leksikon om lag 14 000 maurarter på verdensbasis, og over 60 arter er påvist i Norge.

Ifølge Store norske leksikon er luktesansen den viktigste av sansene for mange maur, idet de følger sine egne eller andre maurs duftspor i terrenget. Feromoner gjør at de kan kommunisere presist innad i kolonien.

Hvor insektforskningen går videre

Når man forstår hvordan insektene sanser verden, forstår man også bedre hva de trenger for å overleve. Kunnskap om sommerfuglers fargesyn, maurs kjemiske språk og edderkoppers adferd kan bidra til å beskytte artene og deres leveområder.

Mange insekter er avhengige av bestemte planter og miljøer for å finne mat og reprodusere seg. Å ta vare på disse habitatene er derfor viktig for å bevare mangfoldet.

Hva du gjør nå — konkrete tips

Her er konkrete steg du kan ta for å komme i gang med insektobservasjon: Plant blomster som tiltrekker insekter i hagen eller i krukker på balkongen. Sett deg ned ved blomstene med en notisbok og observer insektene i minst en time. Noter tid, vær, farger og adferd.

Skaff en lupe for å studere detaljer, og bruk et kamera for å dokumentere funnene. Du kan dele observasjoner i naturforum eller apper for artsregistrering. Mange museer og naturhistoriske foreninger arrangerer feltutflukter og foredrag om insekter. Ta bilder også når du er usikker på arten — de kan hjelpe deg med identifikasjonen senere. Over tid vil du lære deg mønstre og arter i ditt område.