De skrappeste insektlydene — gresshoppere, sirisser og mygg

Når de små dyrene forteller sitt epos

Hvis du noensinne har sittet ute på en sommerkveld på Sørlandet eller i Østfold og hørt det monotone kvitringen fra tusenvis av små vesener, har du hørt et orkester som har spilt samme melodi lenge før mennesker fantes. Gresshopper, sirisser og en rekke andre småkryp bruker lyd ikke bare som bakgrunnsmusikk til sommerkvelden — de bruker den til å finne make, markere territorium og advare om fare.

Lyden i insektenes verden handler om overlevelse og formering, og fordi innsatsen er høy, har naturen skapt noen svært spesialiserte klangorganer — vinger som gnis mot hverandre, bein som slår mot vingeskall, og hørselsorganer plassert helt andre steder på kroppen enn hos mennesker.

Her er en rangering av de skrappeste, sterkeste og mest fascinerende lydene fra insektenes verden.

Nummer 1: Sirissen — mesteren i presisjon

Sirissen tilhører familien ekte sirisser (Gryllidae), ifølge Store norske leksikon — en familie på rundt 2 500 arter i verden, hvorav bare hussirissen finnes fast i Norge. Hannen produserer lokkesangen ved å gni forvingene mot hverandre, og hos hussirissen ligger sangen i et lavt toneleie på 3,5–5 kHz og kan høres på minst 75 meters avstand, ifølge Artsdatabanken.

Sangen brukes til å tiltrekke hunner og markere territorium, og hver art har sitt eget mønster av triller som skiller den fra andre arter.

Sirissens ører sitter dessuten ikke i hodet, men på framskinneleggen, ifølge Artsdatabanken — en helt annen plassering enn hos mennesker.

Nummer 2: Gresshoppen — perkusjonisten

Gresshoppen er sirissens tyngre slektning, og der sirissen skaper melodier, skaper gresshoppen rytme gjennom stridulasjon: noen arter har kammer på vingene som gnis mot hverandre, mens andre har tapper på bakbena som gnis mot vingene, ifølge Store norske leksikon.

Hver art har sitt eget lydmønster, og artene kan skilles fra hverandre bare ved å høre på sangen, ifølge samme kilde. I motsetning til sirissen, som har ørene på framskinneleggen, sitter gresshoppens hørselsorganer på siden av bakkroppen, ifølge Artsdatabanken.

Lyden brukes til å tiltrekke maker og markere territorium — et enkelt, kraftig signal snarere enn en melodi.

Nummer 3: Mygg — frekvens-flørten

Hannmyggens vingeslag ligger på rundt 600 Hz, mens hunnens ligger nærmere 400 Hz i grunnfrekvens. Når et hann- og hunnindivid av gulfebermyggen (Aedes aegypti) nærmer seg hverandre før parring, justerer begge kjønn vingeslaget slik at en overtone fra hver av dem møtes på samme frekvens, rundt 1 200 Hz — et fenomen forskerne kaller «harmonisk konvergens», ifølge en studie gjengitt i PMC.

Funnet endret forståelsen av myggens hørsel: man trodde tidligere at arten ikke kunne oppfatte lyd over 800 Hz, men både hann og hunn hører og tilpasser seg de høyere overtonene når de er nær hverandre, ifølge samme kilde. Frekvensene ligger for øvrig godt innenfor det et menneskeøre kan oppfatte.

Tall og trender

Hussirissens lokkesang ligger på 3,5–5 kHz, ifølge Artsdatabanken. Gulfebermyggens hann- og hunnvingeslag ligger på henholdsvis rundt 600 og 400 Hz i grunnfrekvens, men konvergerer mot en felles overtone på rundt 1 200 Hz under parring, ifølge en studie i PMC. Gresshopper og sirisser har dessuten ulik plassering av hørselsorganene: gresshopper har dem på siden av bakkroppen, mens sirisser og løvgresshopper har dem på framskinneleggen, ifølge Artsdatabanken.

Når verden lytter: insekt-lyder som inspirasjon

Insektlyder har lenge fascinert musikere. Den amerikanske musikeren og filosofen David Rothenberg har viet boken «Bug Music» til hvordan insektenes rytmer og klanger har påvirket menneskelig musikk gjennom historien, ifølge Ableton.

En orkester som alltid har vært der

Neste gang du er ute på en sommerkveld og hører den intense lyden fra insektenes verden, kan det være verdt å høre den som musikk i stedet for støy. For det er nettopp det den er: en klanglig struktur med mening og funksjon, som driver livet videre på samme måte som menneskers musikk gjør for oss.

Insektenes lyder er en påminnelse om at verden rundt oss er levende og i konstant kommunikasjon — og at selv de minste skapningene har kompliserte og forseggjorte måter å uttrykke seg på.