De skrappeste insektlydene — gresshoppere, sirisser og naturbyggekunstnere

Når de små dyrerene forteller sitt epos

Hvis du noensinne har sittet ute på en sommerkveld på Sørlandet eller i Østfold og hørt det monotone kikket fra tusenvis av små vesener, har du hørt orkesteret til insekterriket — en soundscape som har spilt samme melodi siden før mennesker oppfant musikk. Gresshopper, sirisser, grilljanter og et utallig av andre småkryp bruker lyd ikke bare som bakgrunn musikk til våre sommerkvelder — de bruker det til å finne kjærleste, til å markere territorium, til å advare om fare.

Lyd under insekternes verden handler om overlevelse og sex, og fordi det er så høye innsatser, har naturen skapt de mest fantastiske klangorganer — et epos av vibrering, gnidd, og akustisk kraffing som kan være både vakker og langt fra vakker, avhengig av arten.

Her er rangeringen av de skrappeste, larmeste og mest fascinerende lyder fra insektenes verden.

Nummer 1: Sirissen — meisteren i lyds tett presisjon

Sirissen — familien Tettigoniidae — er ikke bare larmen iblant; den er faktisk en av de mest musikalsk begavete insektene. Et mannlig siriss kan produsere toner på opptil 4.000 Hz, mens human øret er optimalisert til rundt 2.000–3.000 Hz. Sirisen gnir sine vinger sammen i et mønster så presist at det ville ha krevd et musikkinstrument å gjenskape på mennesket hånd.

Det er ingen tilfeldighet at sirissen oppstår ved solnedgang — det er når temperaturen faller og det blir lettere for hunnsirisser å høre rutekallet. Sirissen-sangen er bokstavelig talt en kjempekartet avgjørelse av deling og at og genetikk — kun de sirissene som er sterke nok og helseklar nok til å stramme musklene sine i det komplekse ritualet som kreves for å produsere den »riktige» frekvensen blir valgt som makker.

Og så er det det faktum at en sirisse har øre-membraner på bena sine — ikke i hodet — noe som gjør hele kroppen til et resonansorgangen. Hvis du holdt en levende sirisse i håndflaten din, ville du kunne føle dens musikalske anstrengelse.

Nummer 2: Gresshopper — drummerens power move

Gresshoppen er sirissen sin tyngre slektning, og der sirissen skaper melodier, skaper gresshoppen ett — er det enkelt og utryddig dypt. Mannlige gresshopper bruker bakbenene til å slå mot vingeskalene — en teknikk som kalles «stridulasjon» — og produserer en lyd som kan nå 120 desibel, noe som gjør den til et av de lydeste insektene på jorden.

Noen gresshopper «synger» ved å bruke motsatte sider av å støte benene opp mot vinger, mens andre bruker ben mot ben. Resultatet er en lyd som høres ut som massiv kjetting av småkaliber-haglgeværer hvis du setter ditt øre nærmere slåkkene. Hvis du holder en samling av gresshopper og la dem alle synge på samme tid ville det verre likt som at som et helt orkester av perkusjonister i en enorm hal.

Forskere tror at gresshoppers enkle, kraftige lyd er en måte for dem å deklare territorium på — en form for massiv akustisk makt som sier: »Her er jeg, og jeg er sterk nok til å skape denne larmingen «. Det er ikke elegant, men det virker.

Nummer 3: Mygg og småflyene — ultralyd-flørten

Mens de fleste insekter bruker vibrasjoner som mennesker kan høre, gjør mygg noe helt annet. Hannmyggen summen med vingene sine på rundt 400–600 Hz, men det er ikke luden som tiltrekker hunnen — det er variasjonene i luden basert på flukt-mønsteret og akrobatikken i lufta. Hunner og hanner møtes i en luftakrobatikk hvor deres sommende «samtale» blir langsomt justert til samme frekvens — en slags «wing-sync» som er en forløper til parring.

Små flyvende insekter som små gjeddefluer og døgnfluer bruker lignende fremgangsmåter, men noen arter snudlet frekvensen opp til ultralyd — lyder så høye at mennesker ikke kan høre dem engang. Dette er en evolusjonær skjønnhet: ved å snakke i ultralyd oppnår insektene privat — predatorer kan ikke høre deres samtale, og konkurrenter vet ikke hvor de skal finne egne kjærester.

Hvis du hadde øret til et flaggermus eller en ultralyds-detektor, ville du ha fullt opplevd et helt universum av insekt-kommunikasjon som foregår akkurat under nesen på mennesker.

Tall og trender

Insekt-lyder varierer enormt — fra 10 Hz hos noen large beetles til 4.000+ Hz hos sirisser. Over 99 prosent av all insekt-kommunikasjon er basert på lyd, vibrasjoner eller kjemisk signalering. Lydkeimisk under stresset insektbefolkninger har økt med 23 prosent siden 1990-tallet.

Når verden lytter: insekt-lyder som inspirasjon

Komponister og musikere har alltid vært fascinert av insekt-lyder. Debussy skriver «Jardins sous la pluie» som en musikalsk tolking av regnet og insektene som levende i regnet. Moderne soundscape-musikere bruker opptak av sirkler og gresshoppere som basismaterialer, og skapelsen til eget iverksettelse av «naturen instrumenter».

"Insektene var musikerne før mennesker oppfant instrumenter. Når vi lytter til deres lyder, lytter vi til historien til livet selv — kampene, begjæringen, og det store ekosystemet som støtter alt det."

En orkeser som alltid har vært der

De neste gangen du er ute på en sommerkveld og høter den oppslippende larmen fra insektenes verden, ta en pause og prøv å høre det som musikk i stedet for larm. For det er nettopp det det er — musikk som har evnet og struktur, som har betydning og konsekvenser, som driver livet fremover på samme måte som menneskers musikk gjør.

Insektenes lyder er reminisenzen av at verden er fullstendig levende og kommuniserer, og at selv de minste vesenen har komplicerte og vakre måter å uttrykke seg på. Om milliarder år hvis menneskehet ikke kan høre på den lengre, vil insektenes orkeser fortsatte å spille sin evige sommersymfoni under stjernene.