Insektenes hemmelige orkester: lydverden under steinene

En verden av ultrasonisk kommunikasjon

Når sommeren kommer og kvelden faller, fylles naturen med lydene fra milliarder av insekter. Hvert lydkall har en formål — for det meste handlet det om parring. Manlige insekter lager lyd for å trekke til seg hunner av sin egen art, og lydene er ofte så distinkte at et øre kan identifisere arten.

Insekter lager lyd på overraskende mange måter. Noen friksjoner deler av kroppen sin mot hverandre (sirisser og gresshoppere), noen slår vingene sine meget raskt (sommerfugler), og noen bruker luftkanaler i kroppen sin til å vibrere. Det finnes insekter som resonerer hele kroppen sin som en stemmegaffel.

Det fascinerende er at mange insekter lager ultralydlyder som mennesker ikke kan høre direkte. En del av insektenes sang opererer i frekvensområder langt over menneskets høringsevne, opp til 100 kHz og mer.

Tall og trender

Insektenes lyder er en fascinerende del av naturens orkester, men de forsvinner raskt.

Sirisser: Sommernattens klassiske sangere

Sirisser er kanskje sommernattens mest ikoniske lydkilde. En siris produserer lyd ved å friksjonere sine vingeskjøld mot hverandre i en veldig rask, gjentatt bevegelse.

"En siris-sang er som et veldig kort dikt — det eneste den prøver å si er 'Jeg er her, jeg er en siris, og jeg vil pare meg.' Men på grunn av lidenskapen i lyden sin, har mennesker hørt hundrevis av år med romantikk i den enkle meldingen."

Gresshoppene som springer i ultralydfrekvenser

Mens sirisser er kjent for sine relativt lave frekkvenser som mennesker lett kan høre, lager mange gresshoppere sitt «lyd» ved å friksjonere deres bakbenene mot sine vinger. Dette produserer ofte et stridulering-lyd som kan høres fra ganske stor avstand.

Noen gresshoppearter har imidlertid utviklet ultralydkommunikasjon. Disse artene «snakker» på frekvenser som ligger utenfor menneskers høreområde. Hvorfor? Sannsynligvis for å unngå at deres parringslyd blir oppdaget av parasitiske fluer som bruker lyden til å lokalisere vertsdyr.

Det er en elegant våpenkappløp i naturen: gresshoppene utvikler lydsignaler, parasitter lærer seg å høre dem, og så evolverer gresshoppene til å bruke frekvenser som parasittene ikke kan høre.

Mer enn bare parring: Insektenes komplekse kommunikasjon

Mens flertallet av insektenes lyder er parringsanrop, handler kommunikasjon om mer enn bare kjærlighet. Noen insekter lager alarmkall for å varsle om fare. Bier bruker dans og vibrasjoner for å kommunisere hvor mat er. Sommerfugler bruker ultralyde til å «jamme» flaggermusenes ekkoslokalisering.

Hannslargene av cicadas (syvårscikader) er blant de høyeste lydene i naturen — de kan nå 120 desibel, som er så høyt at de faktisk risikerer å skade sine egne øre. Det er en desperasjon i den lyden — de må skrike høyere enn alle andre cicadas for å bli hørt av hunner.

Små insekter laker små lydfrekvenser, og store insekter laker stor lyd. En 2-centimeters siris laker en vibrasjonsfrekvens som virker enormt høy, mens en stor cicada produserer meget lavfrekvente lyder som kan kjenles som vibrasjoner i jorden.

Klimaendringer og insektenes lydlandskap

Naturens lydlandskap er i endring. En kombinasjon av klimaendringer, pestisidbruk, og tap av leveområder har ført til dramatiske fall i insektbestander. I noen områder har insektropene sunket med 75 prosent på noen tiår. Dette betyr at naturens lydorkester blir stille.

Dessuten påvirker varmere temperaturer insektenes lyder direkte. Siden de fleste insekter er kaldblodige, påvirker temperatur hastigheten av deres muskelsammentrekninger. En varmere sommernat kan gjøre at sirisene slår 20-30 prosent raskere enn før, noe som endrer tonen på deres sang.

Forskningen viser at lyder fra menneskelig aktivitet — trafikk, industri, konstruksjon — også forstyrrer insektenes kommunikasjon. Det er en slags akustisk forurensning som få mennesker tenker på.

Å bevare naturens lydorkester

En av måtene vi kan hjelpe insekter på er å redusere bruken av pestisider, bevare naturlige leveområder, og være bevisst på lysstøy som vi produserer. I Norge har naturvernorganisasjoner begynt å «kartlegge» insektlydene for å dokumentere hva vi har og hva vi mister.

Teknologi hjelper også — forskere bruker lydopptakere i feltene for å overvåke insektbestander. En opptaker plassert i en eng gjennom hele sommeren kan gi vitenskapsmenn verdifull informasjon om helse i økosystemet bare basert på hvor mye og hva slag insektlyder som finnes.

Sommernattens sirisser og gresshoppere er mer enn bare bakgrunnsstøy. De er tegn på at økosystemet lever og pustrar. Når de blir stille, bør vi lytte oppmerksomhet — det betyr noe galt med verden omkring oss.