Insektenes fantastiske sanser

En verden vi ikke kan se

Forestill deg at du plutselig kunne se ultraviolett lys. En hvit blomst som var usynlig før ville nå vise seg som et strålekulkartet lys med perfekte landings-markører for bier. Insekter lever i denne verden daglig. Et av de mest overraskende faktaene om insekter er at deres sanser er så radikalt annerledes fra vår at de bokstavelig talt opplever virkeligheten på en helt annen måte. En bie ser ikke samme blomst som du gjør—hun ser noe som er optisk mye mer detaljert og mer informativ. En sommerfugl kan smake med føttene sine. En drosophila-flue kan høre gjennom hele kroppen sin.

Disse eksotiske sansene er ikke tilfeldige. De er evolusjonære løsninger på daglige problemer som insekter må løse for å overleve og reprodusere.

Tall og trender

Insektsanser overgår menneskers på praktisk talt alle måter.

Fra insektekyndig forsker

En entomolog som studerer insektfysiologi deler innsikter om deres forbløffende sensoriske evner.

"Når man først forstår hvor avansert insektenes sensoriske verden er, begynner man å respektere dem på et helt nytt nivå. De er ikke primitive—de er spesialisert."

Syn: Fra ultraviolett til polarisert lys

Mennesker ser tre primære farger. De fleste insekter ser minst fire—og mange ser ultraviolett. Dette gir dem en helt annen visuelle landskap. En bie som søker etter blomster bruker ultraviolett refleksjon som en sjøkart med markerte båter som mennesker aldri kunne se. Sommerfugler og veps har evnen til å se polarisert lys—en egenskap som hjelper dem å navigere selv på skyet dag. Fluer har de største sammensatte øynene i forhold til kroppssize, med tusenvis av små linser som gir dem et enormt synsfelt og evnen til å registrere minste bevegelse. Dette gjør dem nesten umulig å snu når de forsøker å unnslippe.

En drosophila-flue kan se og reagere på ting som forandrer seg i opptil 250 bilder per sekund. Hvis mennesker hadde denne framen-raten ville vi sett en helikopter-propell som en langsom, roterende disk. For en flue roterer den så fort at den knapt ser ut til å bevege seg i det hele tatt.

Lukt og smak: Kjemisk sensorikk på sitt fineste

Hvis insektsynet er imponerende, er deres kjemiske sanser omtrent overtydelig. En mandrill-sommerfugl kan oppdage en enkel weibull på over en kilometer avstand—ved å 'lukte' molekylene i luften. En sommerfugl smaker med føttene sine, ikke bare tungan. Når hun lander på en blomst kontakter hun bladene med ekstreme små kjemiske sensorer på beina, noe som forteller henne øyeblikkelig om det er en mat hun liker eller ikke. Honningbier kommuniserer hele informasjonen om blomsterlokasjoner gjennom feromoner—kjemiske signaler som andre bier kan 'lese' med forbløffende nøyaktighet. En insekt kan detektere og reagere på konsentrasjoner av kjemikalier som ville være völlig usynlig for et menneske.

Skarabè-biller bruker lukt til å finne deres foretrukne materiale—dyregjødsel. De kan oppdage én gram gjødsel fra hundrevis av meter unna. Dette styrer deres helt liv. For dem er lukt bokstavelig det viktigste sanset.

Høring: Vibrasjoner og lyd gjennom kroppen

Insekter hører ikke alltid på samme måten som mennesker. Mange insekter har ikke øre i det hele tatt, men de kan 'høre' gjennom vibrasjonsfølelse. En cikade lager lydene på over 120 desibel—som en jetmotor—men han selv opplever ikke det som så høyt fordi hans høresystem er tilpasset nettopp sine egne lyder. Sommerfugler har høreemne på vingene sine. Edderkopper kan 'høre' web-vibrasjoner med slik presisjon at de vet nøyaktig hvor byttet befinner seg bare fra det som vibrerer tråden. En malariasmygge mann kan høre og finne hunner ved frekvensen av hennes vingeslag—omtrent 400 slag per sekund. Hans antenne er litteralt stemt til denne frekvensen, som en radioantenne justert til en bestemt stasjon.

Dette forklarer hvorfor insekter ofte reagerer på lyd som mennesker ikke engang registrerer. De lever i en akustisk verden som er helt annerledes fra vår.