Lydene av Naturen — de beste insektlydene som mennesker ofte glemmer

Insektenes tause verden som faktisk ikke er så stille

Når sommeren kommer og solen setter seg, fylles luften av lydene fra insekter. Det høres ut som en naturlig del av landskapet — en konstant summing, chirping, og knirking. Men for de fleste mennesker er disse lydene bakgrunnsstøy, noe vi ikke virkelig hører eller forstår. Likevel, hvis du stopper og lytter virkelig, oppdager du at insektene lager en helt egen symfonier — en som har spesifikk betydning og formål.

Insekter lager lyder av flere grunner: for å finne partnere under parringssesong, for å markere territorium og skremme rivaler, eller for å advare om fare. For en ornitolog eller biolog som studerer insekter, er disse lydene like meningsfulle som fuglekanger.

Den moderne verden har blitt stadig stille for insektene. Lysforurensning og lydforurensning forstyrrer deres kommunikasjonsmønstre, og mange insektarter er i tilbakegang. Ved å forstå og verdsette insektenes lyder, blir vi bedre til å forstå og bevare dem.

Tall og trender

Insektenes lydlandskap er enormt mangfoldig og grunlag for dyreliv på land.

Sirisser — klassikere fra naturens orkester

Når folk tenker på sommernatt-lyder, tenker de ofte på sirisser. Disse små, spinkelbenede insektene produserer sine karakteristiske «chirp»-lyder ved å gnide vingene sine mot hverandre — en prosess kalt «stridulation». Hvert art har sin egen karakteristiske sang, og hannene bruker dem for å tiltrekke seg hunner. Den amerikanske feldsirisken («field cricket») har en av de mest gjenkjennelige sangene — en rask, repetitiv «chirp-chirp-chirp» som kan høres fra flere meter unna.

"Sirissang er en av de mest magiske lydene i naturen. Det er pure musikalsk, og hvis man lytter nøye, kan man høre de individuelle karakterene i sangene."

Gresshopper — fra stridulering til melodier

Gresshopper lager lyder på flere måter. Noen bruker samme stridulation-teknikk som sirisser — gnir bakbenene sine mot vingene. Andre produserer lyder ved å klappe vingene sine sammen eller ved å gnisse andre kropdeler. Resultatene varierer enormt: noen gresshopper lager høye, tynne «psst-psst» lyder, mens andre lager mykere, mer melodiske lyder.

Katydidene (en type gresshopper) har noen av de merkeligste sangene, som heter «ti-tee-ti» eller «kathy-did». De oppkaller seg selv gjennom sine lyder, og det var hvordan de fikk sitt englske navn.

Maur, bier og andre — kompleksiteten under benene våre

Selv om sirisser og gresshopper stjeler oppmerksomheten, produserer hundrevis av andre insektarter lyder. Bier summing når de flyr, som stammer fra vibrasjonen av wingene deres med oppgjørting av omkring 200 slag per sekund. Maur kommuniserer gjennom vibrasjoner som de sender gjennom bakken. Takkknepper lager «ticking»-lyder som har gitt opphav til legender om «death watches» — tonen som angivelig varsler død.

Mange av disse lydene er på frekvenser som menneskeøret ikke engang kan høre, men som andre insekter oppfatter klart og tydelig.

Hvordan lydene endrer seg gjennom året og natten

Insektlyder varierer kraftig med årstiden. Våren bringer til liv av mange arter, sommeren er når lydene er på sitt høyeste, og høsten bringer nye arter mens andre går inn i diumal. Om natta endrer insektorkesteret seg også — noen arter er mest aktive på natta, andre på dagen. Dette kalles «temporal partitioning» — insektene deler tiden slik at de ikke konkurrerer om hørbarhet.

Ved å lære å gjenkjenne disse lydene gjennom året, blir man en bedre beobatør av naturens detaljer, og man blir mer bevisst på hvor mye aktivitet som foregår rett under eller rundt oss — helt usynlig, men fyllt av lyd og kommunikasjon.