Investere i bjørnemarked: tre strategier

Hva er et bjørnemarked og hvor vanlig er det?

Et bjørnemarked defineres som et fall på 20 prosent eller mer fra en topp i en bred aksjeindeks, målt over en periode på minst to måneder, ifølge en oversikt over bjørnemarkeder på Wikipedia. Et fall på 10–20 prosent regnes som en korreksjon, ikke et bjørnemarked. Mellom 1926 og 2014 varte det gjennomsnittlige bjørnemarkedet i det amerikanske aksjemarkedet 13 måneder, med et gjennomsnittlig kumulativt fall på 30 prosent — i enkelte perioder falt markedet så mye som 47 prosent, ifølge en analyse av Morningstar-data som er gjengitt på samme side.

Historisk har markedet alltid hentet seg inn igjen etter et bjørnemarked, men hvor lang tid det tar varierer sterkt fra gang til gang, og det finnes ingen garanti for at mønsteret gjentar seg like raskt neste gang. Nettopp denne usikkerheten er argumentet for en bevisst strategi fremfor å prøve å time bunnen.

Strategi 1: Dollar-cost averaging — kjøp systematisk

Dollar-cost averaging (DCA) — på norsk kalt periodisk kjøp eller fast månedssparing — er en av de enkleste strategiene for langsiktige investorer i et bjørnemarked. Prinsippet er enkelt: du kjøper et fast beløp i aksjer eller fond hver måned, uavhengig av kursnivå.

I et fallende marked kjøper du automatisk flere andeler for de samme pengene. Når markedet til slutt snur oppover, sitter du med andeler kjøpt til lavere gjennomsnittspris enn om du hadde sluttet å kjøpe under nedturen. DCA fjerner ikke risikoen for tap, og reduserer heller ikke nødvendigvis den forventede avkastningen sammenlignet med å investere hele beløpet på én gang — fordelen er først og fremst psykologisk: du slipper å bestemme deg for når markedet har «bunnet ut».

Strategi 2: Rebalansering av porteføljen

Rebalansering betyr å selge det som har steget relativt mest og kjøpe det som har falt relativt mest, slik at porteføljen holder seg nær målallokeringen. Et konkret, offentlig dokumentert eksempel er Statens pensjonsfond utlands (oljefondets) eget mandat: fondet har en fast målvekt på 70 prosent aksjer, og rebalanseres tilbake til denne vekten når avviket overstiger 2 prosentpoeng. Slik kan du gjøre det samme i din egen portefølje:

• Bestem deg på forhånd for en målallokering: f.eks. 80 % aksjer og 20 % renter/obligasjoner
• Sett en fast grense for hvor mye aksjeandelen kan avvike fra målet før du rebalanserer
• Faller aksjemarkedet 25 %, mens obligasjonene står stille, synker aksjeandelen i et 80/20-depot til rundt 75 % — rebalansér ved å selge obligasjoner og kjøpe aksjer til du er tilbake på 80/20
• Dette tvinger deg til å kjøpe aksjer billig — motsatt av det emosjoner sier deg å gjøre
• Rebalansér sjelden nok til at transaksjonskostnader ikke spiser opp gevinsten — en gang i året er vanlig praksis, eller når avviket fra målvekten blir stort nok

Et dokumentert eksempel: oljefondet gjennom finanskrisen

I 2007 besluttet Finansdepartementet å øke oljefondets strategiske aksjeandel fra 40 til 60 prosent. Økningen var fortsatt under gjennomføring da finanskrisen rammet: fondet endte 2008 med en avkastning på -23,3 prosent, men aksjeandelen nådde likevel den nye målvekten på 60 prosent i juni 2009 — mens aksjekursene fortsatt var lave etter krisen. Året etter leverte fondet en rekordavkastning på 25,6 prosent, ifølge NBIMs offentlige historikk over fondet. Eksempelet illustrerer prinsippet bak både strategi 1 og 2 over — det viser ikke at enhver nedgang etterfølges av en like sterk oppgang.

Strategi 3: Defensive sektorer og diversifisering

Ikke alle aksjer faller like mye i et bjørnemarked. Defensive sektorer — som dagligvarer og helse — omtales gjerne som mer motstandsdyktige enn sykliske sektorer, fordi etterspørselen etter varene og tjenestene i mindre grad avhenger av konjunkturene. På Oslo Børs beskriver Orkla selv sin portefølje som selskaper som leverer «everyday essentials» — hverdagsvarer forbrukere kjøper uavhengig av økonomiske konjunkturer.

For norske investorer som ønsker bred eksponering i stedet for å plukke enkeltaksjer, er indeksfond og børsnoterte fond som følger brede indekser et alternativ til enkeltaksjer. Diversifisering på tvers av geografier og sektorer regnes generelt som en av de mer effektive måtene å redusere risikoen knyttet til enkeltselskaper og enkeltbransjer i en portefølje — men den fjerner ikke risikoen for at hele markedet faller samtidig.

Psykologien: den største fienden er deg selv

Forskning innen atferdsøkonomi peker på at investorer systematisk tar dårlige beslutninger i bjørnemarked. Et sentralt begrep er tapsaversjon: tap gjør mye mer vondt enn gevinster føles bra, ifølge Store norske leksikons artikkel om atferdsøkonomi. Dette er en medvirkende årsak til at mange selger i panikk nær bunnen og kjøper igjen nær toppen — det motsatte av «kjøp lavt, selg høyt».

Warren Buffett skrev i Berkshire Hathaways aksjonærbrev fra 2004 at investorer som forsøker å time markedet, bør «være redde når andre er grådige, og grådige bare når andre er redde». I praksis kan det bety å unngå å følge finansnyhetene daglig under et krakk, ikke sjekke porteføljen konstant, og holde seg til en langsiktig plan lagt før markedet falt. En automatisert månedlig spareplan kan gjøre det lettere å holde seg til planen uavhengig av markedshumør.

Veien videre

Det neste bjørnemarkedet vil komme, men tidspunktet er umulig å forutsi. Det du kan gjøre, er å forberede deg mentalt og strategisk mens markedet er rolig: skriv ned hvilken allokering du vil ha, hvor mye du skal spare per måned, og hvilke regler du skal følge når markedet faller.

Legg planen i en skuff, og følg den uavhengig av hva som skjer i markedet. Ingen strategi garanterer avkastning, og historiske mønstre er ingen garanti for fremtiden — men en gjennomtenkt plan lagt i ro gjør det lettere å unngå de dyreste feilene: å selge i panikk nær bunnen, eller la frykt holde deg helt utenfor markedet.