Finans & økonomiPublisert: 14. juli 20247 min lesing

IPS individuell pensjonssparing: guide

IPS gir skattefradrag for pensjonssparing. Her er reglene, hvem ordningen passer for, og hvordan den sammenlignes med aksjesparekonto.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
IPS er et skattefavorisert pensjonssparingsverktøy som kan være gunstig for mange lønnsmottakere.

IPS er et skattefavorisert pensjonssparingsverktøy som kan være gunstig for mange lønnsmottakere.

Alt om IPS: maks 15 000 kr per år med 22 % skattefradrag, utbetaling fra 62 år, skattlegging ved utbetaling og sammenligning med ASK.

Annonse

Hva er IPS?

IPS — individuell pensjonssparing — er en skattefavorisert spareordning der du sparer i fond eller andre verdipapirer med tanke på pensjon. Du får et skattefradrag på 22 prosent av det du setter inn hvert år, noe som umiddelbart gir 22 prosent mer igjen på skatten.

Ordningen ble redesignet i 2017 for å gjøre pensjonssparing mer attraktivt for vanlige lønnsmottakere. Den administreres av banker og pensjonsleverandører som tilbyr ulike fondsprofiler og sparealternativer.

IPS er ikke for alle, men kan være et nyttig supplement til den obligatoriske tjenestepensjonen, særlig for dem som ønsker å ta kontroll over sin egen pensjonssparing og utnytte skattereglene.

Skattefradragets verdi

Du kan spare inntil 15 000 kroner per år i IPS. For dette beløpet får du et skattefradrag på 22 prosent, noe som tilsvarer 3 300 kroner. Med andre ord: staten betaler 3 300 av de 15 000 kronene du setter inn, og du betaler 11 700 selv.

Fradraget føres i skattemeldingen og reduserer skatten du betaler til neste år. Dersom du setter inn nøyaktig 15 000 kroner i løpet av et år, vil skatten din neste vår reduseres med 3 300 kroner.

Midlene i IPS vokser uten å beskattes underveis — det er ingen formuesskatt på IPS-beholdningen og ingen skatt på avkastning mens pengene er bundet. Du betaler skatt først ved utbetaling.

Utbetaling: regler og skatt

Du kan tidligst ta ut penger fra IPS fra du fyller 62 år. Utbetalingen må strekke seg over minst 10 år og må vare til du er minst 77 år. Det er med andre ord ikke mulig å ta ut hele beløpet som en engangssum.

Når du tar ut pengene, betaler du alminnelig inntektsskatt av utbetalingen — for de fleste pensjonister er dette 22 prosent. Du har allerede fått fradrag ved innskudd og sluppet skatt på avkastning underveis, så det reelle skattetrykket er lavere enn det virker.

Dersom du dør før du har tatt ut alt, tilfaller restbeløpet dine arvinger — men skattereglene for arvingene er annerledes enn for deg selv. Sjekk vilkårene hos din pensjonsleverandør.

Annonse

IPS vs. aksjesparekonto (ASK)

Aksjesparekonto (ASK) er det populære alternativet til IPS for langsiktig fondssparing. Begge ordningene lar midlene vokse uten å beskattes løpende, men de har ulike fordeler og ulemper.

IPS gir et umiddelbart skattefradrag (22 %) ved innskudd, men binder pengene til du er 62 år. ASK gir ikke fradrag ved innskudd, men du kan ta ut pengene når du vil (uten skattemessige konsekvenser utover gevinst).

IPS er bedre for deg som er sikker på at du ikke trenger pengene før 62 år, og som ønsker skattefradraget nå. ASK er bedre for deg som vil ha fleksibilitet, sparer mer enn 15 000 kroner per år, eller som er usikker på om du trenger pengene før pensjonsalder.

Mange velger å ha begge: IPS opp til grensen på 15 000 kroner for å utnytte skattefradraget, og ASK for resten av sparingen. Dette gir en kombinasjon av umiddelbar skattefordel og langsiktig fleksibilitet.

Hvem passer IPS for?

IPS passer best for lønnsmottakere med stabil inntekt, som vet at de ikke trenger pengene før 62 år, og som betaler 22 prosent i marginalskatt (de aller fleste). For selvstendig næringsdrivende med lav tjenestepensjon kan IPS også være nyttig.

IPS er mindre gunstig for deg med lav inntekt (under innslagspunktet for trinnskatt), siden skattefradraget er likt for alle. Det er heller ikke gunstig dersom du har dårlig råd og risikerer å trenge pengene — da er fleksibilitet viktigere enn skattefradrag.

Pensjonssparere som allerede har god tjenestepensjon og AFP, kan oppleve at IPS gir liten tilleggsverdi utover skattefordelen. Vurder helheten i din pensjonssituasjon før du bestemmer deg.

Slik kommer du i gang med IPS

IPS tilbys av de fleste norske banker og pensjonsforsikringsselskaper, blant andre DNB, Nordea, Storebrand og Kron. Du oppretter en IPS-konto og velger en fondsprofil som passer din risikotoleranse og tidshorisont.

For unge med lang tidshorisont anbefales typisk en aksjetung profil (80–100 % aksjer), siden det historisk gir best avkastning over mange år. Nærmer du deg pensjonsalder, kan det lønne seg å dreie mot en tryggere profil med mer obligasjoner.

Sett opp månedlig trekk slik at sparingen skjer automatisk. For å maksimere fradraget bør du sette inn nøyaktig 15 000 kroner i løpet av kalenderåret. Husk å føre fradraget i skattemeldingen — leverandøren sender normalt opplysninger direkte til Skatteetaten.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «IPS individuell pensjonssparing: guide» om?

Alt om IPS: maks 15 000 kr per år med 22 % skattefradrag, utbetaling fra 62 år, skattlegging ved utbetaling og sammenligning med ASK.

Hva er IPS?

IPS — individuell pensjonssparing — er en skattefavorisert spareordning der du sparer i fond eller andre verdipapirer med tanke på pensjon. Du får et skattefradrag på 22 prosent av det du setter inn hvert år, noe som umiddelbart gir 22 prosent mer igjen på skatten.

Hva bør du vite om skattefradragets verdi?

Du kan spare inntil 15 000 kroner per år i IPS. For dette beløpet får du et skattefradrag på 22 prosent, noe som tilsvarer 3 300 kroner. Med andre ord: staten betaler 3 300 av de 15 000 kronene du setter inn, og du betaler 11 700 selv.

Hva bør du vite om utbetaling: regler og skatt?

Du kan tidligst ta ut penger fra IPS fra du fyller 62 år. Utbetalingen må strekke seg over minst 10 år og må vare til du er minst 77 år. Det er med andre ord ikke mulig å ta ut hele beløpet som en engangssum.

Hva bør du vite om iPS vs. aksjesparekonto (ASK)?

Aksjesparekonto (ASK) er det populære alternativet til IPS for langsiktig fondssparing. Begge ordningene lar midlene vokse uten å beskattes løpende, men de har ulike fordeler og ulemper.

Hvem passer IPS for?

IPS passer best for lønnsmottakere med stabil inntekt, som vet at de ikke trenger pengene før 62 år, og som betaler 22 prosent i marginalskatt (de aller fleste). For selvstendig næringsdrivende med lav tjenestepensjon kan IPS også være nyttig.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker finans & økonomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.