Under isen: møte med dypet

Ned i mørket

Isdykking er ikke for de fleste. Det er kaldt, farlig, og det stiller ekstraordinær krav til både utstyr og sinnesfridsfølelse. Men for noen få – de som trives på kanten av hva mennesker fysisk kan gjøre – så er det den ultimate opplevelsen. Vi besøkte et norsk isdykkerlag på Svalbard som tar meg ned under isen for første gang. Det som følger, er en reportasje fra en annen verden.

Tall og trender

Isdykking er blant verdens mest risikable dykking. Færre enn 1000 mennesker globalt er sertifisert.

Forberedelsene som tar to dager

Før du dykker under is, trener du på land og i basseng. Du lærer bruk av spesialtutstyr, nød-prosedyrer, og hvordan håndtere panikk. Du lærer at når noe går galt under is, er det ikke så enkelt å bare stive opp – det er ikke luft over hodet ditt som du kan åpne øyene mot. Du lærer respekt. Ansvarsleder Erik Eriksen presiserer flere ganger at dette ikke er eventyrlig lek – det er professionell dykkingsport med dødelig alvor.

"Isdykking er den ultimate test på selvdisiplin og mentale styrke. Du må møte frykten din og kontrollere den."

Gjennom hullet i isen

Hullet blir hogget eller boret gjennom isen. Det er ditt eneste utgangspunkt. Du blir knyttet til en tynn line fra dykkerkameraten over vann som kan dra deg opp hvis noe går galt. Alt er hvitt – snø over isen, og når du dykker ned, blir det hvitt fra sediment som vår dykker-lineene rivner opp under bevegelse. Du kan se kanskje fem meter fremover. Du lærer å trenge og ikke følge panikken. Mannen ved siden av deg er din eneste forbindelse til liv.

En annen verden

Under isen er det stille som få andre steder på jorden. Kun lyden av din egen pusting og bobling i dykkemaskinen. Fisken som svømmer forbi virker langsom og forundret over intrusjonen. Vannet er så kaldt at håndskuer er så tykke at fingrene blir klumper. Oppfattelsen av retning forsvinner raskt – nord og sør blir betydningsløse. Du blir til stillhet og oppmerksomhet. Dette er ikke en eventyrtur; det er meditasjon på grensen til livet.

Hva tar du med deg?

Etter 18 minutter under isen, mimer Erik at det er tid å gå opp. Oppstigninga tar fem minutter – du må vente og la kroppen tilpasse seg trykk-endringer. Når hodet bryter overflaten igjen og du fylles med luft fra en annen verden, virker solen uendelig sterk. Du er skjelvende av kulde, men ikke fra kulden alene – det er fra å ha vært i en annen verden. Isdykking er den ultimate påminning om hvor liten menneskene er, og hvor lite vi virkelig utforsker av verden vår.