Isens kraft: møte med Norges breer

Møte med isen

Når du står foran en brearm—enten det er Jostedalsbreen, Sognefjellsbreen, eller en av hundrevis av mindre breer—er det første som slår deg størrelsen og fargen. Istonen som går fra hvit til dypblå til grå, avhengig av hvordan lyset treffer den. Lyden av vann som siver gjennom isen. Følelsen av kulde som stråler fra breens overflate.

Denne er ikke bare vakker. Den er en tidsreise. Isen som du står foran kan være 200 år gammel. Det er is som dannet seg før Napoleon døde, før industriresolusionen, før Norge var uavhengig.

Men hvis du var her for 100 år siden, ville du se en helt annen bre. Den ville vært 500 meter lenger. Den ville dannet ut en flod som var brei som en elv.

I dag krymper breene. Og vi snakker med geologer og gletsjerforsker som observerer det skjer i sanntid.

Hvordan en bre dannes og beveger seg

En bre dannes over tusenvis av år. Snø faller på en høyfjellet. Året etter faller mer snø. Det komprimeres. Det fryser. Og sakte, over århundrer, blir det is.

Når det blir nok eis, begynner det å skli nedover fjellet på grunn av sin egen vekt. Isen flyter—ikke som vann, men som en veldig tykk, veldig treg bevegelse. En bre beveger seg kanskje 10 centimeter per dag. Det er ikke synlig, men det er measurable.

Mens isen flyter nedover, slipper det opp steiner og grus fra fjellene rundt det. Dette stempler breens karakteristiske «morenene»—beina av grus og stein som graves ut av fjellet.

En bre er som en elv av is—den har en retning, en hastighet, en karakter. Og som en elv, formes den av landskapet den flyter gjennom.

Hva som skjer når en bre smelter

For de siste 150 årene har Norges breer krympet. Ikke gradvis—dramatisk. Jostedalsbreen, Europas største bre utenfor Arktis, har krympet med omkring 13 kilometer siden 1900.

Når en bre smelter, oppstår det flere dingier. Først, isen blir mindre, så den fysiske størrelsen av breen avtar. Men isen endrer også karakter—den blir mindre tykk, mindre kompakt. Den blir mørare fordi det blir mindre snø og mer eksponert is.

Når isen blir mørk, absorberer den mer sollys, noe som accelererer smeltingen. Det er en feedback-loop. Smelting → mindre snø → mørkere is → mer smelting.

Dyrkene og floene under breene endres også. De blir større, fordi det er mer smeltevann. Og fargen på vannet endrer seg—fra klart til grått—fordi det inneholder mer finkornet grus og silt fra breens erosjon.

Tall og trender

Norske breer er blant de mest oversatt i verden, fordi de endrer seg så raskt.

Fra gletsjerforsker som observerer endringen

Vi snakket med Dr. Cecilia Bello, som har brukt de siste 15 årene på å måle Norges breer. Hun er passionert, men også pessimistisk. «Det som skjer nå, er ikke normal variasjon,» sa hun. «Det som skjer er en transformasjon. I løpet av mitt hele liv, vil jeg se hundrevis av breer forsvinne helt. Breer som har vært der i hundretusen år vil være borte.» Men hun er også ikke desperat. «Mennesker kan endre sin oppførsel. Vi kan bremse det her. Det er fortsatt tid.»

"En bre er som et menneske—den kan tilpasse seg små endringer, men enorme endringer ødelegger det helt."

Isens arv

Å stå foran en bre er å møte noe som er større enn deg selv. Det er vakker. Det er skummelt. Det minuer deg på hvor kraftig naturen er.

For 200 år siden ville dine forfedre stå foran en annen bre—større, mer truende, mer berarelighet. Om 200 år vil dine etterkomere kanskje ikke se breene i det hele tatt. De vil være borte, gjenerert av klimaendringer som vi satte i gang.

Men breene er også et slags håp. De er en måte å se tid på—å forstå at det som skjer i dag, har konsekvenser for hundre år fra nå. Å stå foran en bre og forstå det, er å få perspektiv på ditt eget liv.

Gå på en bregleisjer før den er borte. Det er verdt det.