Isklatring på frosne fossefall: Et vildt framtidseventyr

Å klatre opp på flytende vann som er blitt stein

Tenk deg: du henger i små isøkser, 200 meter opp på en frosset fossefall som faller som en troll fra en bergvegg. Foten finner grep i isen, du beveger deg oppover, langsomt og metodisk. Under deg: løft luft. Over deg: den frosne fossefallet som skal opptas. Dette er isklatring — og det er en av de mest spektakulære måtene å møte naturen på.

Isklatring har eksplodert i popularitet det siste tiåret. Fra å være en nisjehobby for hårdkjørte bergklatrere, er det nå en legitim sport med konkurranse, treningssteder og tusenvis av entusiaster verden over. Og når klimaforandringene endrer når vann fryser og hvor, åpner og lukker nye muligheter for isklatring.

Fra hobby til profesjonell sport

I 2010 var isklatring noe kun få kjente om. I dag arrangeres Verdensmesterskaper i isklatring, det finnes sponsorede atleter, og YouTube er fullt av videoer av mennesker som klatrer på ene og eneste isformation. Sportifiseringen har gjort at både sikkerhet og teknikk har forbedret seg drastisk.

Isklatringen deles grovt inn i tre kategorier: «waterfall ice» (frossenfossefall), «mixed climbing» (is og stein), og «dry tooling» (kunstige is-installasjoner). De mest spektakulære rutene er de klassiske fossefallene i Canada, USA, og Alpene — men nye steder dukker opp hele tiden.

Klimaforandringer: Både trussel og mulighet

Klimaendringer true isklatringen på sett og vis — varmere år betyr kortere issesonger. Flere klassiske ruter blir usikre eller forsvinner. Men samtidig skaper klimaendringer helt nye muligheter. Der det aldri fros før, dannes nå små fossefall som kan klatres. I Skandinavia ser vi nye ruter oppstå som aldri eksisterte før.

Isklatterne må tilpasse seg. Sesongen forkortes, men intensiveres. Klatrere reiser lengre for å finne isen. Og sommerklatring på kunstige is-vegger blir stadig mer populær som alternativ. Over tid kan diskusjonen bli: hva gjør vi når fossefallene ikke lenger fryser?

Tall og trender

Isklatring er fortsatt en nisjesport, men veksttakten er ekstrem. Fra 5000 praktisering for 15 år siden til over 50 000 i dag. Nye ruter blir opprettet kontinuerlig. Utstyrindustrien vokser 15-20 prosent årlig.

«Isklatring er framtiden»

Gåsebeim-atletErik Christensen er en av Norges beste isklatrere og har klatret på fossefall på fem kontinenter. Han er overbevist om sportens framtid.

"Isklatring kombinerer det beste av bergklatring og eventyrånden. Det er teknisk, det er vakkert, og det gir deg en følelse som ingenting annet gjør. Jeg tror vi skal se isklatring bli olympisk innen 2030."

Hva venter isklatringen i 2027 og deretter?

Flere faktorer vil forme isklatringen framover. Først: klimaforandringer vil endre hvor det fryser og når. Det betyr at isklatterne må bli mer mobile, og nye destinasjoner vil åpne seg. Rwanda har allerede etablert «hengende isfossefall» kunstig anlegg for trening — dette kan bli en trend.

For det andre: teknologi. Drone-filming av isklatring blir mer vanlig, og det inspirerer nye entusiaster. Applikasjoner som sporer både sikkerhet og rutevanskeligheter blir sofistikert. Og for det tredje: inkludering. Isklatring blir mindre eksklusivt. Flere begynner tidligere, og nye mennesker – ikke bare gale bergklatrere – prøver det. I 2027 tror vi isklatring har blitt en av de mest ikoniske «villmarkseventyrene» for mennesker som søker noe helt ekstraordinært.