Isklatring – når frosne fossefall blir din utfordring

Når vann blir eis og isen blir din vei opp

Isklatring er kanskje den mest intense måten å finne ut hva kroppen din er kapabel til på. I løpet av mindre enn tre sekunder kan du gå fra å stå på bakken til å være hengende fra en isvegg 30 meter høy, væpnet med to små isbiler og karambelister festet til beina dine. Det er ikke gøy – det er transcendens.

Og det er overraskende tilgjengelig. Du trenger ikke være Superman. Du trenger ikke tidligere klatringserfaringer. Du trenger ikke engang å være ung. Hva du trenger er en respekt for kulde, en instruktør som vet hva de gjør, og viljen til å være redd av den gode grunnen.

Teknikk: Hvordan du ikke faller av

Isklatring handler ikke om arm-styrke. Det handler om balanse og effektivitet. Du bruker isbilene dine (små økser du holder i hendene) til å hugge små holdepunkter i isen, men det viktigste er at bena dine – med spekkeklosser festet til støvlene – gjør mesteparten av jobben. Du skal stå på isen, ikke henge fra armene.

Bevegelsen er ritmisk: hack, hack, kick, kick. Hack med venstre bil, hack med høyre bil, spark med venstre fot, spark med høyre fot. Et tonn av mennesker som begynner tror de skal klatre som på klatreveggen – de skal ikke. De skal stille seg opp langs isen, bruke legger og hofter for å fremover og oppover. Innen ti minutter forstår du det, og innen en time kan du klatre forsiktig.

Sikkerhet: Hva som gjør at du ikke dør

Du bruker en sikringsremme som er festet til isen høyt opp, slik at hvis du faller, stopper du etter maksimalt 1,5 meter. Du bruker en hjelm. Du bruker hansker som er isolert fordi fingrene dine vil bli iskalde. Du kler deg i lag: termisk lager, middellag, og en utervinn som blåser vinden av deg.

Og du går med en partner eller en instruktør. Aldri alene. Ikke fordi du er dårlig, men fordi et troll kan sette seg fast og falle på deg, eller du kan bli sliten og trenge noen til å hyple deg ned. Risikoen er reell, og respektabel isklatring handler om å administrere risiko, ikke å eliminere den helt – det går ikke.

Tall og trender

Isklatring har eksplodert i popularitet over ti år. Fra å være en niche-aktivitet for ekstrem-sportsentusiaster har det vokst til millioner av deltakere globalt. I Skandinavia alene klatrer kanskje 5000-10000 mennesker isklatring hvert år, og antallet vokser med omkring 25 prosent årlig. De fleste er ikke eksperter – de er folk som aldri har klatret før og ønsker å gi det et skudd.

Hvor skal du gå?

Norge og Sverige har noen av Verdens beste isklatring. I Norge: Sunndalsøra (kjent som 'isklatringen-hovedstad' med over 50 ruter), Søndre Folgefonna, og Vettisfossen. I Sverige: Åre (med både oppfrossen og kunstig is), og ruter rundt Östersund. Island har også fantastisk isklatring med naturlige isprismer som er helt vanvittige – men det er kaldt der, selv for isklatrere.

"Isklatring ender med at du finner ut at du kan mer enn du trodde. Og det er en følelse som tar ikke etter."

Så – er du klar til å ise-ut?

Starten er enkel: Google 'isklatring-kurs' pluss ditt område. De fleste stedene tilbyr halvdags introduksjonskurs for rundt 800-1200 kroner. Inkludert hele utstyret. Det som du trenger å vite før du går: det vil være anstrengende, du vil være kald, du vil være redd, og du vil elske det.

Og når du kommer ned – når du har klatret 15 meter opp en isvegg og skal ned igjen – noe i hjernen din endrer seg. Du har gjort noe som de fleste mennesker aldri gjør. Du har stått mellom himmel og kjølig og valgt å gå opp.