Vi testet isklatring i Jostedalsbreen — er det abonnementet verdt?

Et møte med frykt og isflasjer

Jeg har aldri kjent at hjerteslaget mitt var så lyd før — det banker så høyt at jeg er sikker på at guiden vår kan høre det fra tre meter unna. Vi står foran Lodalskåpa, en 200-meter høy isformasjon på Jostedalsbreen, og jeg skal snart bruke metallpigg på hendene og føttene mine til å klatre vertikalt oppover. Ja, dette var ideen min.

Isklatring er ikke for pyser. Det er slitet, det er kaldt, og det er slett ikke teknisk enkelt. Men det er også noe helt unikt — å være inne i en elv av is som har tatt tusen år å dannes, med stille som bare finnes på de høyeste fjellene.

Tall og trender

Isklatring krever bestemt temperatur for å være trygt. I Norge klatrer vi vanligvis mellom -5 og -15°C. Jostedalsbreen er Europas største isbre utenfor polene, og høyden på de beste isklatringsfallene kan være opp til 300 meter. En guidet opplevelse koster omkring 800-1200 kroner per person.

Tre timer med utstyr og nervøsitet

Vi møtes på Briksdalsbreen senteret tidlig om morgenen. Guiden vår, Harald, gir oss kramponer (metallpigger som du fester på skoene), is-økser for hver hånd, hjelm, og en sikkerhetssele. Alt sammen veier omkring 5-6 kilo, og jeg begynner allerede å angre på at jeg ikke har løpt mer hjemme. «Det er ikke så vanskelig som det ser ut,» sier Harald oppmustrende. Det virker ikke oppmustrende.

"Folk tror isklatring er bare for folk som er vanlig klatrere. Det stemmer ikke — hvis du ikke har høydeskrekk og kan følge instruksjoner, kan du klare det."

Første meter er den verste

Vi går ut på isen, og jeg kan føle at det er glatt som glass. Harald viser meg hvordan jeg skal bruke øksene — kort, bestemt slag inn i isen med maksimal kraft, så støtter jeg med beina. Det høres enkelt ut. Det er det ikke. De første tre meterne føles ut som Everest. Min muskulatur skjønner ikke helt hva den skal gjøre, og jeg bruker dobbelt så mye kraft enn nødvendig.

Etter omkring 30 minutter har kroppen min begynt å forstå mønsteret. Slag, skritt, slag, skritt. Det er som dans med is, og plutselig begynner det å bli litt mekaisk. Jeg holder ikke lenger på som en desperat mann som forsøker å holde på en cliff — jeg beveger meg faktisk som en isklatrer. Harald sier jeg gjør det bra. Det er første gang noen har sagt det i dag.

Når du kommer til toppen av drømmer og frykt

Etter nærmere to timer når jeg toppen av min valgte rute — ikke Everest-høye 200 meter, men en deilig 120 meter høy isvegg som kalles «Babysteps». Jeg snur meg, ser ned på Harald som små prikk 120 meter under meg, og jeg begynner å gråte. Jeg vet ikke helt om det er av stolthet, lettelse, eller bare fordi jeg er helt utslitt og fryser. Utsikten er så vakker at den tar pusten fra deg.

Verdt pengene? Ja, med asterisk

Isklatring på Jostedalsbreen koster omkring 1000 kroner og tar omkring 4 timer inkludert utstyring og nedstigning. Er det verdt pengene? For de fleste som søker en unik opplevelse i norsk natur, ja. Du får en profesjonell guide, komplett sikkeringssystem, og du får gjøre noe som veldig få mennesker opplever.

Men — og det er et stort men — du må være innstilt på at det er slitet. Dine armer kommer til å gjøre vondt i tre dager. Du kommer til å være kald selv om du er innpakket i teknisk klær. Og du må kunne takle høyder og risiko. Hvis du elsker klatring, natur, og utfordringer, er det fantastisk. Hvis du bare søker Instagram-bilde, kan du spare pengene og ta helikopterkjøringen i stedet.