Isklatring i Norge — fossefallene som blir til eventyrlige veier

Når naturen bygger klatreverker

Hver vinter, når temperaturen faller langt nok, blir Norges fossefall til isklatreparadis. Fra Nordfjordeid til Jostedalsbreen, fra Rauma-dalen til Sunndalsøra, fryser tusenvis av meter med fossevann til og danner massive isvegg — nogle så høye som 150 meter. For isklatrere er dette som et alver før klatreverker åpnes. De våpner seg med isøkser, kramper og tungtvægt utstyr, og begir seg inn i fjelldalene for å erobre disse is-monolitter. Det er en kombinasjon av ekstrem intensitet, naturkontakt og personlig overvinnelse som trekker entusiaster fra hele verden.

Hva som kreves for isklatring

Isklatring er ikke som bergklatring — teknikken er helt annerledes. Du bruker to isøkser med spikre, og dine støvler har kramper (tannekstrukturer under foten). Målet er å få stillingen rett så du kan hvile på krampen i stedet for bare å henge fra armene. Dårlig teknikk betyr at du fort blir sliten. Det er mange ting som kan gå galt: is kan brytes, kramper kan gli, isøksen kan bli stukt. Erfarne isklatrere kan si ved et blikk på isen hva som er løsnet, hard som betong, og hva som er skapt. Nybegynnere må lære dette gjennom erfaring og instruksjon — helst på «is-vegg» som kunstig issteder der betingelser kan kontrolleres.

Norges beste isklatresteder

Nordfjordeid er kanskje mest kjent — det har over 30 ruter av varierende vanskelighetsgrad innenfor walking distance. Rauma-dalen i Romsdal har spektakulære høye vegg som trekker erfarne klatrer fra hele verden. Jostedalsbreen-området har elvevegg som er perfekt for nybegynnere fordi de er lavere og mindre teknisk krevende. Sunndalsøra er kjent for dybdull isklatring der man kan øve på «mixed climbing» — kombinasjon av is og bergklatring. Hver destinasjon har sitt karakteristika, og mange isklatrere bruker hele vinteren på å bevege seg fra stedet til stedet.

Risiko og sikkerhet

Isklatring er farlig. Fallet kan være dødelig. Is kan falle ned på deg. Du kan få stavkrampe eller kulde-skader. En dårlig dag med værforhold kan bli katastrofale. Av disse grunner bruker isklatrere sikkerhetsutstyr som rep, anker og hjelmester. De klatrer vanligvis to-og-to slik at en kan sikre den andre. De undersøker isen nøye før de starter, og de er bevisste på værvarslinger og temperatursvinginger som kan påvirke islørhet. Det er ikke så enkelt som å «gå uten utstyr hvis du er modig» — selv erfarne olympiske klatrere bruker full sikkerhet.

Fra nybegynner til profi

Mange isklatrere starter med å ta en kurs på en kunstig isvegg eller under veiledning av erfaren instruktør. Den første gangen er skummelt — det er høyt, det er glatt, og det er kaldt. Men etter noen timer får man tillit. Etter noen dager på ekte is, starter det å føles naturlig. Etter en sesong eller to, kan du klare ruter som virker umulig når du så dem første gang. Noen isklatrere blir så dedikerte at de reiser til alpene eller til Kanada for å klatre på verdens største isklatreverker. Det er et samfunn av mennesker som har funnet sin lidenskap i det ekstreme vinterland.

Hvordan vinteren påvirker tilbudet

Isklatring er helt avhengig av været. En mild vinter med lite frost betyr dårlig isklatring. En ekstremt kald vinter med stabil temperatur betyr perfekt isklatring. I de siste årene, som følge av klimaendringer, har isforholdene blitt mindre forutsigbare. Noen sesonger har isen vært utmerket hele januaren, deretter har telen forsvunnet i februar. Andre år har det vært svakt eis hele sesongen. Isklatrere må være fleksibel og følge værvarslinger nøye for å finne de beste klatrevinduer. Det betyr at isklatring krever både planlegging og spontanitet.

Tall og trender

Isklatring er en raskt voksende ekstremisport. Over 5000 nordmenn er medlemmer av isklatring- og klatringsklubbene. Antallet isklatreinger har økt med omkring 30% over de siste fem årene, drevet av økt interesse for ekstremaktiviteter blant både unge og eldre.

Ord fra en dedikert isklatrer

«Det finnes ingen følelse som å stå på toppen av en 150-meter isklatring du har jobbet hele dagen for å erobre. Det er ikke bare fysisk — det endre deg mentalt,» sier Lars Johansen, erfaren isklatrer og instruktør fra Nordfjordeid.

"Det endre deg mentalt."